Redd Barna har utgitt boka «Dette passer ikke for sånne som deg» –Fortellinger om fritid, forskjellsbehandling og funksjonsnedsettelse. Boka handler om diskriminering av barn og unge med funksjonsnedsettelser på fritiden. Det er en samling av tekster fra mennesker som brenner for et mangfoldig samfunn og ikke-diskriminering. Bakgrunnen for boka er en spørreundersøkelse gjennomført med flere kommuner i Norge.

Stortinget vedtok i 2021 endringer i 14 ulike lover som regulerer velferdstjenester. Formålet var å sikre bedre tjenester til barn og unge med behov for sammensatte tjenester fra flere instanser. Lovendringene handlet i stor grad om plikt til samarbeid og samordning mellom instanser som yter tjenester til målgruppen, samt innføring av ordningen med barnekoordinator.

Likestillings- og mangfoldsutvalget har utredet situasjonen til funksjonshindrede i Norge. De har utarbeidet en rekke anbefalinger og forslag til tiltak som vil fremme likestilling, hindre diskriminering, og bidra til at også funksjonshindredes menneskerettigheter blir ivaretatt.

I 2020 fikk vi en pårørendestrategi med en handlingsplan som tydeliggjør pårørendes situasjon og peker ut en samlet og helhetlig retning for hvordan vi kan gi dem oppmerksomhet og oppfølgning.

Veilederen viser hvilke barrierer personer med fysiske funksjonsnedsettelser møter på kultur- og fritidsarrangementer. Den gir konkrete tips og råd til arrangører om hva som kan gjøres for å fremme deltakelse og bryte ned barrierer som hindrer deltakelse. 

Staten, kommunene og frivillighetenjobber fortsatt sammen om en felles innsats for at alle barn skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Nordland fylkeskommune og Universitetet i Sør-Øst Norge har i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser gjennomførte et kompetanse- og innovasjonsprosjekt for kommuner i Nordland i 2018 - 2022.

Når Statusrapport 15 nå leveres, er det høy smitte i samfunnet, men tiltak er avviklet. Rapporten har også endret navn fra "Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien" til "Barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien".

Helsedirektoratet har i samarbeid med Ridderne og personer med utviklingshemming ved Bærum arbeidssenter og Rådgivningsgruppen i Bærum utarbeidet informasjon basert på den nasjonale veilederen "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming". 

Norges fikk sin første strategi for sjeldne diagnoser i 2021. Strategien tydeliggjør hvordan vi kan sikre tidlig diagnostisering og behandling av barn, unge og voksne med disse diagnosene.

Hvordan kan vi legge til rette for at flere barn og unge kan få mulighet til å delta i frivillige organisasjoner? En ny rapport som bygger på et litteraturstudie og intervjuer med personer i frivillige organisasjoner i 4 kommuner forsøker å finne svar på dette.

Likestillingssenteret KUN har sett nærmere på levekårene til personer som både har nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn.

Stavanger kommune har etablert en egen kommisjon som har sett nærmere på utenforskap blant unge. Deres funn er nedslående. Dagens samfunn tar ikke i bruk de unges ressurser, det blir ikke gjort nok for å inkludere de som faller utenfor og hjelpeapparatet er ikke samordnet godt nok. Resultatet fører til store kostnader både for enkeltmennesker og for samfunnet.

Fritid med Bistand (FmB) handler om å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov til å bli medlem av fritidsorganisasjoner og til å kunne delta på fritidsaktiviteter og slik bli inkluderte og likeverdige deltakere på fritidsarenaen. 

Bufdir, Frivillighet Norge og KS inviterte i 2020 og 2021 til regionale samlinger hvor deltakerne fikk mulighet til å dele erfaringer fra arbeidet som gjøres lokalt - i kommuner og frivillighet – for å få flere barn og unge med i organiserte fritidsaktiviteter

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov. Riksrevisjonens undersøkelse viser at familier som har stort behov for hjelp, må bruke mye tid og krefter på å skaffe den selv.

Unge funksjonshemmede har lansert en etterspurt inkluderingsveileder rettet mot aktivitetstilbydere for å øke inkludering av unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Handlingsplanen omfatter blant annet tiltak innen arealplanlegging, infrastruktur, bygg, transport og digitalisering i tillegg til utvikling av universelle løsninger på nye områder.

Hvem ville du skulle fortalt din historie?

Helsedirektoratet har lansert veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Her beskrives god praksis på områder som individuell tilrettelegging, livsoverganger, habilitering, helseoppfølging, og samarbeid med pårørende og verge.

Universell utforming er viktig for å bidra til gode liv for alle og et samfunn som er tilgjengelig for alle.

Svein Bergem er idrettspedagog ved Valnesfjord Helsesportssenter og stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 7. mai 2021 disputerte han for ph.d. i studier av profesjonspraksis. Ph.d.-prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Stiftelsen Sophies Minde.​​

Redd Barna har lansert rapporten "Fritid for alle - uten fordommer. Fortellinger om fritid fra barn og unge med funksjonsnedsettelser".

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal melding rundt barne- og ungdomskulturfeltet. Målet med denne medlingen er å sikre barn og ungdom delaktighet i utviklingen av et godt kunst- og kulturtilbud til alle.

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har som mål å systematisere og sammenfatte eksisterende nasjonal og internasjonal litteratur innen feltet Deltakelse i familie, fritid, skole og barnehage for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særskilt vekt på deltakelse i fysisk aktivitet. Dette er en revidert og utvidet versjon av rapporten som ble utgitt i 2018.

Høsten 2020 fikk KS produsert fire hefter om universell utforming. Her er oversikten.

Organisasjonen Voksne for Barn har nylig snakket med elever på ungdoms- og videregående skoler om hvordan de har det under nedstenging og strenge restriksjoner på grunn av pandemien.

Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming til utsatte barn og unge gjennom å koble myndigheter, tjenester, brukere, frivillig sektor, forskningsmiljøer og høyere utdanning nærmere sammen. 

Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom viktig for å oppleve fellesskap, utvikling av identitet og mestring. I en ny forskningsrapport pekes det på hvordan sosial ulikhet blant unge kan hindre slik deltakelse.

Laget rundt barnet handlar om samarbeid og tilrettelegging rundt barn med sammensette funksjonsnedsettelser. Det omfatter tett samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole, PPT, helsetjenesten i kommunene og eksterne aktører.

Unge funksjonshemmede har laget en veileder til deg som er ung, nysgjerrig på folkehøgskole og søker informasjon om tilgjengelighet og tilrettelegging i dette skoleslaget.

Forskning viser at barn og unge med funksjonsnedsettelser i de nordiske land ikke har like muligheter til å delta sosialt og utvikle sine ferdigheter, som sine jevnaldrende. I en ny rapport fra Nordens Velferdssenter formidles kunnskap som trengs for å gi alle unge likeverdige muligheter.

Viljar Aasen har sett på i hvilken grad aktivitetshjelpemidler blir brukt etter tilpassing, utprøving og opplæring ved Beitostølen Helsesportssenter (BHSS).

Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede og prøve ut en nasjonal fritidskortordning. Nå har et ungdomspanel gitt sine anbefalinger til Barne- og familiedepartementet.

Det er barn og unge selv som er eksperter på å være barn og unge. I Medvirkningshåndboka deler Barneombudet sine metoder og tips for å jobbe med barn og unge som eksperter.

Hva skal elever lære i kroppsøving? Faget skal inspirere til bevegelsesglede gjennom utforsking og samhandling i lek, friluftsliv, idretts- og andre bevegelsesaktiviteter. Boka belyser sentrale tema om læring og deltagelse i kroppsøving som kan få særlig betydning når elevene har en funksjonsnedsettelse. 

Hvordan kan bruk av metoder og erfaringer støtte og kvalifisere utsatte og sårbare barn og ungdom til økt deltakelse og medvirkning på arenaer som skole og fritid? Det forsøker forfatterne av fagboken «Veje til deltagelse» å gi svar på.

Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser gir stor nytteverdi for bruker selv, for pårørende og for tjenesten, når det brukes riktig og barnet settes i sentrum. 

Teamet for barn og unge ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) har hatt tilbud for barn og unge med overvekt siden 2011, og har jobbet med dagens tilbud knyttet til overvekt blant barn og ungdom siden 2015. Formålet med rapporten er å dokumentere overvektsbehandling for barn og ungdom som gis ved VHSS. 

Hvorfor reiser voksne personer med utviklingshemming mindre på ferie enn andre? Dette er et av spørsmålene som stilles i forskningsprosjektet "Ferie for alle". Målet er gjennom prosjektet å se nærmere på lovverket, hvordan tilrettelegging av feriereiser har blitt organisert over tid og ikke minst få frem hva personer med utviklingshemming selv tenker om ferie.

Lillestrøm kommune ønsker å tilby innbyggere med bistandsbehov en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre. Videre ønsker kommunen at de skal kunne delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter, derfor har de laget en fagbok om nettopp dette.

Den store bredden av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. Denne boken viser hvordan frivillig og kommunal sektor sammen kan utløse ressurser som har positiv innvirkning for kommunens innbyggere.

Regjeringen vil med denne handlingsplan ta viktige grep for at samfunnet skal bli mer aktivitetsvennlig. Fysisk aktivitet skal være et nasjonalt anliggende som skal ivaretas i samfunns- og arealplanlegging. Det skal være enkelt for alle å være aktiv ut fra egne forutsetninger.

Visjonen for det nordiske samarbeidet er å bli verdens mest integrerte region. Skal en lykkes med dette må man styrke innsatsen med å involvere barn og unge i planlegging, utvikling og gjennomføringen av politikk.

Ansatte og frivillige i Lillestrøm kommune har skrevet en fagbok i samarbeid med fagpersoner ved VID, USN og knutepunktet Fritid for alle ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Boken viser eksempler på hvordan en kan tilrettelegge kultur- og fritidsaktiviteter overfor voksne mennesker med utviklingshemming.

Aktivitet og deltakelse er viktig i alle barns liv. For barn og unge med funksjonsnedsettelse er aktivitet og deltakelse i fellesskap med andre også viktige virkemidler i habilitering og rehabilitering.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har nedsatt en koordineringsgruppe som skal vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under covid-19 pandemien. Gruppen skal levere jevnlige rapporter til departementet. Arbeidet ledes av Bufdir. 

Pandemien har medført store endringer i tjenestene til barn og unge, og dette kan få store konsekvenser for dem (Utdanningsdirektoratet 2020). For å følge med på sårbare barn og unges situasjon har regjeringen satt ned en koordineringsgruppe med deltakere fra Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Koordineringsgruppen skal rapportere hver 14. dag til Barne- og familieministeren. Første rapport ble publisert 20. april. Formålet med rapporten er å gi en vurdering av status for tjenestene opp mot normalsituasjonen.

Autisme- og touretteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018. Utvalgets oppdrag var å kartlegge og vurdere dagens situasjon for personer med autismespekterforstyrrelser og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom.

Hvilken rolle har kommuner og fylkeskommuner med å tilrettelegge for lokal frivillighet: Dette er et av spørsmålene som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor forsøker å gi svar på i en ny forskningsrapport.

Hvilke folkehøyskoler er tilrettelagte og tilgjengelige for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom? Dette er det vanskelig å få oversikt over og det finnes heller ingen studier av hvordan gruppen opplever tilbudet. Dette prosjektet skal bidra til at flere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan velge folkehøyskole.

Regjeringens mål er et samfunn for alle. Et samfunn der alle borgere har samme muligheter til å ta utdanning, delta i arbeidslivet på like vilkår, få gode helsetjenester og selv velge hva de vil gjøre på fritida. Det handler om å være medborger i et demokrati.

Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko for generelle helseproblemer, lavere utdanning og inntekt, lavere deltagelse i sosialt liv og arbeidsliv m.m. Like fullt mangler mye faktakunnskap.

Helsedirektoratet har, på oppdrag fra Helse og Omsorgsdirektoratet (HOD), gjort en enkel kunnskapsbasert behovskartlegging som sammenfatter tjenesteutfordringer som barn og unge, og deres familier, som har behov for sammensatte og koordinerte tjenester, har i kontakt med offentlige tjenester.

Fredag 8. november la statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fram stortingsmeldingen Tett på –Tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse er bidragsyter i den nye danske boken; Rehabilitering ude – nye ressurser og perspektiver i rehabilitering.  Boken beskriver hvordan fagfolk kan bruke naturen i sitt arbeid og hvor mye naturen betyr for oss mennesker. 

Med prosjektmidler fra Helsedirektoratet har Foreningen for muskelsyke (FFM) utarbeidet HYSJ-boka. Formålet var å finne måter å snakke sammen på, når noen lever med en nevromuskulær diagnose. 

Får alle barn og unge delta? Spørsmålet stilles av Redd Barna, som presenterer svaret i en ny og spennende rapport.

Kulturdepartementet ga i 2015 og 2016 midler til 30 prosjekt som fikk tilskuddsmidler hvor målet var å stimulere til økt deltakelse i fritidsaktiviteter blant unge som bor i inntektsfattige familier. Rambøll fikk oppgaven med å evaluere måloppnåelse og effekter med prosjektene.

Når barna våre trenger hjelp gir praktisk informasjon om hjelpesystemet som foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelse og ansatte trenger for å kunne gi gode tilbud.

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015 – 2020. Helsedirektoratet følger opp mange av tiltakene for å styrke kvalitet og kompetansen i omsorgstjenesten. Bedre tilrettelegging av tjenester innenfor feltet støttekontakt, kultur og avlastning er et av områdene.

Kjersti Skarstad har skrevet den første norske læreboken om funksjonshemmedes menneskerettigheter. Boken gir en innføring i hvordan menneskerettigheter bør forstås og praktiseres. Boken anbefales derfor lest av alle som arbeider innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.

Denne nylig publiserte doktorgraden er et viktig bidrag som kan hjelpe oss å forstå hva som skal til for at barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser skal føle seg inkludert i skolens kroppsøvingstimer. Under følger sammendraget, med noen språklige tilpassinger.

Kultur og fritid pekes på som et av de fire innsatsområder i regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030.

En forskningsartikkel om barn og deltakelse i tilpasset fysisk aktivitet, som viser hvordan barna tilegner seg ferdigheter i selvvalgte aktiviteter under rehabiliteringsopphold, som forsterker muligheten for deltakelse når de kommer hjem igjen.

I denne rapporten beskrives svømming som rehabiliteringstilbud for barn på Valnesfjord Helsesportssenter. Forfatteren beskriver hvordan man vektlegger trygghet i vann og barnets egen motivasjon. I tillegg presiserer hun konkrete metodiske tiltak og gir eksempler på fysiske, sosiale og psykiske ringvirkninger av aktivitetene.

Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) benytter uteaktiviteter som virkemiddel i rehabilitering samt i helsefremmende og forebyggende arbeid. Man ville derfor undersøke om og hvordan uteaktiviteter blir videreført av pasientene etter endt rehabiliteringsopphold og hva som påvirker eventuell videreføring.

Hvorfor utvikler skoler seg så ulikt? Lokal skoleutvikling tar for seg dette spørsmålet og viser hvordan skolens lokalmiljø stedet der skolen er påvirker skolens utvikling.

Et grunnleggende prinsipp for frivillighetspolitikken er selvstendigheten til frivilligheten. Det er ikke staten som setter mål for frivilligheten, men frivilligheten selv.

Feltet støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse er i utvikling. Dette tydeliggjøres gjennom utviklingsprosjektet Tur- og Treningskompis (TTK).

Nordiska ministerrådet har utarbeidet et strategisk samarbeidsdokument (2018 – 2022) for å fremme arbeidet med å tilrettelegge for økt inkludering for personer med funksjonsnedsettelser.

Fritid sammen med andre handler om hvordan man kan støtte barn, ungdom og voksne med ulike utfordringer til deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.

Socialstyrelsen i Danmark har utarbeidet et idéhefte som viser tretti eksempler på hvordan en kan støtte personer med en funksjonsnedsettelse til økt deltakelse i samfunnet.

Får personer med utviklingshemming en jobbsjanse, og legger skolen til rette for at elever med utviklingshemming får relevant kompetanse for arbeidslivet?   

Alle til idræt er en ny undervisningsveiledning, som gir svar på hvordan man kan tilrettelegge inkluderende undervisning i kroppsøvingsfaget på grunnskolen.

Ny forskningsrapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Nordens Velferdssenter (NVC)

Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) er underskrevet av syv ministere. Målet og ønsket er at denne skal bidra til å rette oppmerksomhet rundt tiltak som vil skape et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening.

God ledelse er en forutsetning for å kunne gi gode helse- og omsorgstjenester. Nå kommer klarere krav til lederskap i helse- og omsorgstjenesten.

Barn er nå overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Hva slags familier vokser disse barna opp i, hvordan har de det og hva slags fremtidsutsikter har de? Disse spørsmålene diskuteres i Oppvekstrapporten 2017, som ble lansert 30. mars på Bufdirs Oppvekstkonferanse 2017.

Opptrappingsplanen retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser, og peker på hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

Helsedirektoratet har publisert Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, uavhengig av pasienten eller brukerens diagnose, og inkluderer eldre, voksne, barn og ungdom som pårørende.

«Det handler om samhandling! Kartlegging av kompetanse og tilbud om aktivitet og deltakelse innen habilitering for barn og unge i kommuner og i spesialisthelsetjenesten». Rapport utført av Nordlandsforskning 2015

Rettighetsutvalget ble oppnevnt den 3. oktober 2014 for å analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendig for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming. Utvalget overleverte utredningen På lik linje til Barne- og likestillingsdepartementet den 3. oktober 2016.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser opplever ofte at informasjonen om hjelpesystemet og tjenestene er mangelfull og tilfeldig. De må da selv finne ut av hvordan de skal skaffe seg hjelp, noe som kan føre til en skjevfordeling av hjelpen.

«Sett, hørt og forstått? Om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner» er redigert av Reidun Follesø og Catrine Torbjørnsen Halås, begge tilknyttet Nord universitet, og Cecilie Høj Anvik ved Nordlandsforskning. Boka har sitt utspring i forskningsgruppa «unge i risiko» ved Nord universitet, og et langvarig samarbeid mellom universitetet og Nordlandsforskning.

Da Prosjekt Familieveiviser (2008–2010) ble avsluttet ga Helsedirektoratet ut et magasin som sammenfatter og formidler erfaringene fra de åtte delprosjektene.

I november 2015 leverte Sofie Paulsen sin Masteroppgave i sosiologi, "Stigmateori i praksis – En kvalitativ studie av foreldres refleksjoner og tanker om sine fysisk funksjonshemmede barn".

Lene Fisker Brogaard har skrevet sin masteroppgave i spesialpedagogikk med tittelen "At nå nye højder – Deltagelse på Arctivity. Hvordan risikosportaktiviteter bidrager til mestring og mening hos mennesker med fysiske funktionsnedsættelser."

Høring om Helsedirektoratets arbeid med veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten er ute nå.

Med denne boka ønsker forfatterne å bidra til at fremtidens kroppsøvingslærere skal kunne reflektere over og analysere sin egen undervisningspraksis med sikte på å skape rom for inkludering, slik at alle elever får erfare utfordringer og læring ut ifra sine forutsetninger.

Norges første ungdomshelsestrategi har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer og leve gode liv. Syv departementer står bak strategien.

En ny rapport som bygger på data fra lokale ungdomsundersøkelser (Ungdata) viser at ungdom fra høyere sosiale lag oftere enn andre deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens ungdom fra lavere sosiale lag bruker mest tid på ulike skjermbaserte aktiviteter.

Årets utgave av konferansemagasinet "Aktiv Ung" har tittelen "Utstyrt for fremtiden?". 

Brosjyren presenterer over hundre fritidsaktiviteter og er et viktig verktøy i kartleggingen for å hjelpe barn, ungdom og voksne til finne en selvvalgt fritidsaktivitet. Brosjyren kan lastes ned gratis eller bestilles i papirutgave.

Barn med funksjonshemninger skulle inkluderes med jevnaldrende. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de blir. Idealet om inkludering har svunnet i takt med det økte prestasjonspresset i skolen, mener forskere.

Kulturdepartementet har utarbeidet en rekke publikasjoner om planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg. 

Ungdomstiden kan være en turbulent tid med endringer i krav fra flere sider. For personer med en funksjonsnedsettelse kan disse endringene oppleves enda sterkere og mer turbulente,og valg du tar kan få konsekvenser for framtidig helse og forutsetninger for et selvstendig liv. Prosjektet Aktivitet mot frafall i skolen har hatt som mål å styrke unge funksjonshemmedes muligheter til å fullføre videregående skole og klare overgangen til studier og/eller arbeidsliv, og bidra til økt aktivitet og deltakelse i skole, samfunn og arbeidsliv.

"Idrætsaktiviteter tilbyder børn med handicap sociale fællesskaber, der kan tilrettelægges, så alle kan deltage med de forudsætninger, de har."

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet i perioden 2015 – 2020. 

I antologien «Instrumentalism in Education – Where is Bildung left?» som er utgitt på Waxmann, presenterer skoleforskere fra flere land resultater fra forskning på hvordan fokuset på testresultater påvirker skolen.

13. april disputerte Mona Asbjørnslett over avhandlingen «Ordinary kids- Everyday life experiences of children with disabilities. I studien har hun og forskerkollegene fulgt barn med nedsatt funksjonsevne i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.

Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming med Kunnskapsbank!

Infoside på publikasjoner

Infoside på publikasjoner

Rapport fra Anna Margareth Kittelsaa, Jan Tøssebro og Sigrid Elise Wik

Rapport fra Jan Tøssebro om søsken til barn og unge med funksjonsnedsettelse

Astrid Nyquist forsvarte sin avhandling "Jeg kan delta. Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet - en multimetodestudie i en habiliteringskontekst", for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges idrettshøyskole 19. november 2012.

"Jeg kan og jeg vil, men jeg passer visst ikke inn": En narrativ studie om barn og unges erfaringer med kroppsøvingsfaget når de har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning). Avhandling (doktorgrad) av Ellen Berg Svendby - Norges idrettshøgskole, 2013

Nytt magasin formidler noen av de flotte faglige og sosiale opplevelsene fra årskonferansen i Bodø i desember 2014.

"Er man aktiv i idrætslivet, er man det sandsynligvis også i andre sammenhænge, viser resultaterne fra et ph.d.-studie. Idrætten kan være med til at give et afgørende skub, der gør at mennesker med handicap opsøger andre sociale fællesskaber."

Hvilke erfaringer har barna selv med bruk av aktivitetshjelpemidler? Dette er et sentralt spørsmål som fysioterapeut Berit Gjessing forsøker å svare på i sin mastergradsoppgave. Oppgaven bygger på funn fra intervjuer med barn i alderen 9 til 12 år.

I en ny stortingsmelding legges det vekt på at mange av fremtidens utfordringer i omsorgssektoren kan løses ved å bruke ressursene på nye måter, og innføre nye metoder og arbeidsformer.

Stortingsmeldingen Kultur, inkludering og deltaking, presenterer mål og tiltak på kultur- og fritidsarenaen. I meldingen legges det vekt på betydningen av å arbeide videre for et inkluderende samfunn hvor alle kan delta,som et overordnet mål.

Stortingsmeldingen Kultur, inkludering og deltaking, presenterer mål og tiltak på kultur- og fritidsarenaen. I meldingen legges det vekt på betydningen av å arbeide videre for et inkluderende samfunn hvor alle kan delta,som et overordnet mål.

Framtidas omsorgsutfordringer og hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene står i fokus i denne meldingen. De siste 20 årene har tjenestene gjennomgått flere store reformer som har berørt både eldreomsorgen og brukergrupper med ulike typer funksjonshemminger.