Fritidskortordningen skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6–18 år. Målet er at flere barn og unge skal få mulighet til å delta i faste, organiserte fritidsaktiviteter. I ordningen står samarbeid mellom kommune og frivillig sektor sentralt.
Formålet med ungdomspanelet er å gi anbefalinger til Barne- og familiedepartementet om hvordan en fritidskortordning kan bidra til å nå målet om at flere barn og unge får delta i organiserte fritidsaktiviteter. Rekrutteringen ble gjort av Bufdir. De inviterte barne- og ungdomsorganisasjoner, medvirkningsorganer for ungdom og fritidsklubber/lavterskeltilbud for ungdom til å nominere medlemmer til panelet.
Hva må til for å muliggjøre økt deltakelse i aktiviteter?
Panelet har prioritert tre områder der de mener det er behov for økt innsats. Dette er kollektivtransport, utvalg av aktiviteter og tilrettelegging.
Panelet utdyper behovet for tilrettelegging slik, sitat:
For mange kan manglende tilrettelegging være en barriere for deltagelse. Kommunen må passe på at det er universell utforming i aktivitetstilbudene. Mangler kommunen kunnskap om hvordan de skal få dette til, må den søke kunnskap der den finnes. Det er viktig å involvere de det gjelder i prosessen.
Kommunene må legge bedre til rette for at de med funksjonsnedsettelse også skal kunne delta på ulike arrangementer og aktiviteter. Det viktige er at det ikke blir aktiviteter bare for de med nedsatt funksjonsevne, men at de inkluderes likt sammen med de andre.
Den lovpålagte støttekontakttjenesten og bruk av den tredelte løsningen som anbefales av Helsedirektoratet blir viktig i denne sammenheng. Det innebærer at kommuner og bydeler må styrke og videreutvikle dette tjenestetilbudet gjennom å tilby en individuell støttekontakt, støtte til deltakelse i en mindre aktivitetsgruppe eller til et individuelt samarbeid inn i en selvvalgt frivillig organsiasjon.
Ungdomspanelet mener at deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og fellesskap. Panelet er også opptatt av at det å delta i fritidsaktiviteter bidrar til den enkeltes følelse av mestring og tilhørighet. Ungdommene i panelet minner oss alle om at deltakelse i fritidsaktiviteter skal være positivt og gøy!
Når det gjelder økonomisk utforming rundt bruk av fritidskortet anbefaler de at grunnbeløpet bør være 2000 kroner i året for barn og unge i alderen 6 - 13 år og at beløpet øker til 4000 i året for aldersgruppen 13–18 år. Dette begrunner de med at det er større frafall blant unge mellom 13 og 18, og fordi aktiviteter ofte blir dyrere. Økningen bør skje det året ungdommen fyller 13 år
Rapporten Hva skal til for at flere barn og unge får delta i organiserte fritidsaktiviteter? kan du laste ned her:
nasjonal_fritidskortordning.pdf
