Sammendrag
Målet med denne studen er å anvende kunnskap fra barn i alderen 11-14 år som har fysiske funksjonsnedsettelser. Avhandlingen relaterer til barnas erfaringer rundt deltakelse i eget hverdagsliv og med fokus på overgangsfasen fra barne- til ungdomsskole. Avhandlingen ønsker også å belyse viktigheten av å ta barns perspektiver inn i forskningen og å rette fokus mot barns deltakelse i profesjonelle praksiser. Denne avhandlingen er en del av et større tverr-profesjonelt forskningssamarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har handlet om "Barns deltakelse og profesjonelle praksiser". Barn, foreldre og profesjonsutøvere i skolen har deltatt som informanter i studien og til sammen har tre forskere intervjuet femten barn, deres foreldre (mor, far eller begge), ni lærere og tre assistenter i skolen. Forskerne har brukt livsforms- intervjuer som metode forå innhente erfaringer fra informantene. Barna ble intervjuet en til fire ganger i perioden fra barne- og overgang til ungdomsskole, foreldre og skolepersonell ble intervjuet en til to ganger i samme periode. I tråd med denne avhandlingens hensikt har de empiriske analysene hatt mest forkus på barnas egne erfaringer.
Forskningsspørsmålene tar utgangspunkt i barnas egne perspektiver og funnene er operaasjonalisert gjennom fire temaer;
1) Vennskap;
2) Om å være et "vanlig barn" med merkelappen funksjonshemmet;
3) Barns engasjement i aktiviteter og i en overgangsfase mellom barne- og ungdomsskole;
4) Inkludering og deltakelse i skolen.
Konklusjon
Konklusjonen er at barna i større grad enn å snakke om sin funksjonsnedsettelse fokuserer på sine mange ressurser. I hverdagen bruker de sitt engasjement til å utvikle mange og varierende interesser og relasjoner for å kunne leve et aktivt liv. Barna påvirkes i stor grad av ulike normer og forventninger om "normalitet" i skole og hverdagsliv som de både tilasser seg til og utfordres av. Barna utrykker at venner, profesjonsutøvere i skolen og andre som de møter i sin hverdag skal se og anerkjenne at de er "vanlige barn" for å kunne føle seg inkludert. Når barna i denne studien gis muligheter og innflytelse til selv å kunne utforme sin hverdag i samarbeid med andre, vil de i større grad kunne bruke sine evner og ressurser til å tilpasse seg sin livssituasjon.
Avhandlingen kan lastes ned her: Mona Asbjørnsletts Avhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2015
