Astrid Nyquist, Reidun Birgitta Jahnsen, Thomas Moser & Anna Ullenhag (2019): Det morsomste jeg vet – en kvalitativ studie som utforsker deltakelse erfart av barn med funksjonsnedsettelser i en intervensjon med tilpasset fysisk aktivitet.
Overgangen mellom habiliteringsopphold og lokalmiljø har vært, og er stadig, utfordrende for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Hvilke tiltak kan gjøre overgangen lettere, sett fra perspektivet deltakelse i fysiske aktiviteter lokalt og sammen med andre?
Artikkelen viser hvordan selvvalgte aktiviteter under rehabiliteringsopphold, som barna tilegner seg ferdigheter i, forsterker muligheten for deltakelse lokalt.
Når barn får velge en aktivitet selv under et habiliteringsopphold, og trener på aktiviteten under oppholdet, er det stor sjanse for at barnet fortsetter med aktiviteten etter hjemkomst.
Funnene viser at involvering av barna i habiliteringsprosessene er av betydning for deres deltakelse i lokalmiljøet.
Artikkelen er på engelsk, og er publisert i Journal of Disability and Rehabilitation, april 2019. Lenke til sammendrag av artikkelen på engelsk.
Sammendrag av artikkelen oversatt til norsk
Målet med studiet var todelt; Det første var å skaffe seg en bredere forståelse av hvordan barn med funksjonsnedsettelser i alderen 10-13 år opplever deltakelse i selvvalgte fysiske aktiviteter under et habiliteringsopphold med intensiv trening i gruppe. Det andre var å utforske hvordan nye ferdigheter og erfaringer, tilegnet i løpet av habiliteringsoppholdet, kan overføres til meningsfull deltakelse i lokalmiljøet.
Utvalg og metoder
Utvalget var på elleve barn med funksjonsnedsettelser. Det ble brukt individuelle dybdeintervju som fremskaffet perspektiver på deltakelse. Studien anvendte induktiv [1] tematisk koding av innholdet i forbindelse med deltakelse, etterfulgt av deduktiv [2] analyse.
Resultat
Fem hovedfunn skilte seg ut. Det var «å lære og å vise andre de nye aktivitetene», «tilhørighet, solidaritet og vennskap», «aktivitets- og deltakelsesglede», «deltakelse på egne premisser» og «overføringer til lokalmiljø». Å øve på og lære seg fysiske ferdigheter i løpet av en periode med gruppebasert intensiv trening syntes å forsterke overføringsverdien av meningsfull deltakelse lokalt, og var relatert til barnas aktivitetskompetanse, preferanser og mestringstro.
Konklusjon
Habiliteringsoppholdet skapte en ramme hvor barna lærte varierte aktiviteter sammen med likeverdige jevnaldrende. Dette skapte mestring, vennskap og glede. Barna deltok på egne betingelser, med sine egne forutsetninger, og fortsatte med det når de kom hjem.
Implikasjoner for habiliteringspraksis
En kontekst av frihet til å lære seg foretrukne tilpassede aktiviteter, på barnas egne betingelser, er viktig for å overføre meningsfull deltakelse til lokalmiljøet. Et intensivt habiliteringsprogram med tid nok til å prøve og å lære varierte tilpassede fysiske aktiviteter, er essensielt for å øke aktivitetskompetansen til barn med funksjonsnedsettelser. Tilstedeværelse i en gruppe likeverdige jevnaldrende skaper muligheter til å erfare nye roller, og gjennom det styrke selvfølelsen og skape en følelse av tilhørighet, solidaritet, vennskap og glede.
[1] Induktiv metode er eksperimentelle metoder som kan brukes for å konstatere årsakssammenheng mellom forskjellige faktorer eller variabler
[2] Deduksjon er bevisføring som går ut på at man fra gitte premisser med logisk nødvendighet slutter til en bestemt konklusjon
Astrid Nyquist, Reidun Birgitta Jahnsen, Thomas Moser & Anna Ullenhag
(2019): The coolest I know – a qualitative study exploring the participation experiences of children with disabilities in an adapted physical activities program
ABSTRACT
Purpose
The first aim of the study was to obtain a broader understanding of how children 10–13 years old with disabilities experience participation in self-selected physical activities during an intensive group rehabilitation program. A second aim was to explore how new skills and experiences gained from intensive group rehabilitation can be transferred to meaningful participation in local environments.
Material and methods
Individual in-depth interviews obtained the perspectives on participation of a purposive sample of eleven children with disabilities. The study applied inductive thematic coding of the content associated with participation followed by deductive analysis.
Results
Five main themes were derived; “to learn and to show others new activities”, ”belonging, solidarity and friendship”, “activity and participation enjoyment“, “participation on my own terms” and “transfer to the local environment at home”. To practice and learn physical activities during intensive group rehabilitation seemed to enhance transferring of meaningful participation to the local environment, and was related to the children’s activity competence, preferences and self-efficacy. Conclusions: The rehabilitation stay created a setting where children learned diverse activities together with equal peers, which resulted in mastery, friendship and enjoyment. The children participated on their own terms, and continued to do so in their local environment.
IMPLICATIONS FOR REHABILITATION
A context of freedom to learn preferred adapted physical activities on children’s own terms is important for transferring meaningful participation to local environments. A high intensity rehabilitation program with enough time to try and to learn diverse adapted physical activities is essential to increased activity competence in children with disabilities. Attendance in a group of equal peers provides opportunities to experience new roles and thus strengthens the sense-of-self and creates a feeling of belonging, solidarity, friendship and joy.
ARTICLE HISTORY Received 30 October 2017 Revised 7 December 2018 Accepted 10 December 2018 KEYWORDS Adapted physical activity; children; disability; experiences; intensive rehabilitation; participation
Kilde
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09638288.2019.1573937?journalCode=idre20
