Planen presenterer kortsiktige og langsiktige strategier for å oppnå målene. Et av de overordnede målene er å bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid kan overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenestene. Dette begrunnes med at det er i kommunene livet leves.
Opptrappingsplanen må sees i sammenheng med flere andre meldinger og planer fra regjeringen. Regjeringen har blant annet gjennom kommunereformen et mål om å skape velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Regjeringen legger i planen vekt på at pasienten må få delta aktivt i rehabiliteringen, og gis støtte til å mestre livet med de helseutfordringer han eller hun har. Brukermedvirkning pekes derfor på som et viktig mål for regjeringen, sitat:
Dessverre viser tilbakemeldingene fra brukere og deres organisasjoner at brukermedvirkningen fortsatt er mangelfull i tjenestene. Det svikter i involveringen av den enkelte i beslutninger om eget liv. Det svikter også i involvering av brukerrepresentanter på systemnivå. I tillegg ligger det en ubrukt ressurs i å gjøre brukerorganisasjonenes tilbud kjent for alle som kan ha glede av dem, og i å samarbeide med brukerorganisasjonene om å utvikle nye tilbud. Særlig sårbare er barn og unge i overgangen fra barn til ungdom og unge voksne. Ofte er det foreldre, foresatte eller andre voksne som uttaler seg når tjenester til barn og unge skal utvikles og evalueres. En tjeneste som lytter til og møter ungdom der de er, er grunnleggende for å gi ungdom med alvorlig sykdom og/eller funksjonsevne mestring i overgangen til voksenlivet. Utsatt er også brukere med begynnende demens eller kognitiv svikt, som også skal ha mulighet for medvirkning (side 5).
Regjeringen peker i planen også på at rehabilitering er en livslang prosess. De ønsker derfor å endre definisjonen i forskriften som beskriver rehabilitering som tidsavgrensede prosesser. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering, sitat:
Behovet for spesialisert kompetanse vil være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Mange vil i perioder ha behov for tjenester på begge nivåer. Godt samarbeid på tvers av tjenestenivåer er en forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud. Spesielt sårbar er overgangen fra opphold i spesialisthelsetjenesten til egen kommune, hvor behov for videre rehabilitering må fanges opp og ivaretas (side 6).
Planen legger vekt på betydningen av at rehabiliteringstilbudet er koordinert slik at samarbeid mellom tjenestene fungerer godt både internt i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, sitat:
Tjenestene må støtte opp under og utløse alle de ressurser som ligger hos brukerne, deres familier og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet. Budskapet i planen er at det må jobbes annerledes enn i dag. Dagens arbeidsformer fører til at mange brukere med kronisk sykdom og med store og sammensatte behov ikke får tett nok oppfølging eller god nok opplæring til egenmestring. Manglende systematikk i kommunal tverrfaglig kartlegging rammer mange brukergrupper. Når brukere ikke fanges opp i tide, øker risikoen for dårligere egenmestring og funksjonsfall som kunne vært unngått. Brukere må involveres, og de må få tilstrekkelig hjelp til å leve med og mestre sykdom. Ved å komme tidligere til og ved bedre oppfølging vil brukerne få bedre liv og penger spares (side 6).
En faglig omlegging med større vekt på aktiv omsorg, egenmestring og hverdagsrehabilitering står sentralt i regjeringens plan for omsorgsfeltet.
Planen peker også på flere andre viktige tiltak:
- 200 millioner kroner i statlige stimuleringstilskudd for 2017. Av disse foreslås 100 millioner kroner til et øremerket tilskudd for å stimulerer kommunene til tjenesteutvikling. Stimuleringsmidlene foreslås økt til 300 millioner kroner innen 2019.
- 5 millioner kroner til utprøving av en ny modell for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Midlene knyttes til ParkinsonNet. En modell som er utviklet og benyttet i Nederland for parkinsonpasienter med godt resultat.
- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukerne å få tilgang til logoped ved å oppheve kravet om at det må foreligge et avslag fra kommunene om tildeling av spesialpedagogiske tjenester før folketrygden kan dekke kostnadene til behandling for brukere over 18 år. Endringen trer i kraft 1. januar 2017.
- Regjeringen foreslår å oppheve antallsbegrensningene hos kiropraktor på 14 behandlinger med refusjon fra folketrygden
- Det foreslås satt av 13,7 millioner kroner til et nasjonalt prosjekt til å forbedre tilbudet til barn og unge med ervervet hjerneskade for å sikre faglig kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden
- Det foreslås å videreføre 5 millioner kroner til Askim-prosjektet, et innovativt rehabiliteringsprosjekt i indre Østfold.
- Veiledningen for habiliterings- og rehabiliteringsbrukere fra spesialisthelsetjenesten til kommunene skal bedres gjennom økt satsing på ambulante tjenester.
- Regjeringen foreslår å overføre 57 millioner kroner fra Raskere tilbake-ordningen i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering.
- For å sette kommunene i stand til å tilby gode tverrfaglige rehabiliteringstilbud vil regjeringen foreslå å lovfeste de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som forventes at enhver kommune skal knytte til seg.
Hele planen kan du laste ned her:
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.pdf
Kilde
Regjeringen om opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
