Bilde av en jente som sitter på en kjøkkenbenkRegjeringen har nedsatt en koordineringsgruppe som skal følge opp tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Gruppen ledes av Bufdir, og medarbeidere fra alle åtte direktorater bidrar i arbeidet. Koordineringsgruppens sammensetning er:

  • Utdanningsdirektoratet
  • Bufdir
  • Helsedirektoratet
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
  • Politidirektoratet
  • Sekretariatet for konfliktrådene
  • Folkehelseinstituttet
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

Om mandatet

Koordineringsgruppens arbeid følger av mandatet som ble gitt i april 2020 fra regjeringen, men har tilpasset arbeidet til ulike faser av pandemien, i tett dialog med Barne- og familiedepartementet. Koordineringsgruppen har siden oppstarten hatt som premiss for arbeidet at normal drift i tjenestene skal tilstrebes så raskt som det er forsvarlig ut fra gjeldende smittevernråd.

Mandatet er noe endret siden gruppens oppstart i april 2020.

I nytt mandat står det blant annet at: «Koordineringsgruppen skal gi regelmessige vurderinger av tilstanden og kommer med anbefalinger til regjeringen. Det er også behov for at gruppen gir konkrete forslag til helsemyndighetene om hvordan justeringer i smitteverntiltak rettet mot barn og unge kan redusere belastningen uten at det svekker smittevernseffekten vesentlig. Funn fra statusrapportene skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved revidering av langsiktig strategi for håndtering av covid-19 pandemien.»

I det endrede mandatet understrekes det at en pandemi kan gjøre alle barn sårbare. Dette medfører at gruppen skal fokusere på tjenestetilbudet til alle barn og unge, og ikke bare de mest sårbare. Se fullt mandat på koordineringsgruppens nettside: https://bufdir.no/aktuelt/temaside_koronavirus/tjenestetilbudet_til_barn_og_unge_under_covid_19_pandemien/

I rapporten har man innhentet rapportering fra tjenester til barn og unge i statlig regi innenfor de sektorene som er dekket av koordineringsgruppen. Videre er det også innhentet rapportering fra kommunale tjenester via statsforvalter knyttet til barnevern, skolehelsetjeneste, helsestasjon, helsestasjon for ungdom og fritidstilbud.

Koordineringsgruppens vurderinger og anbefalinger

Vurderinger

Når denne rapporten leveres (februar 2022), er det høy smitte i samfunnet, men tiltak er avviklet. Det er fortsatt en bekymring for omfanget av fravær i tjenestene som følge av koronasmitte og andre infeksjoner, noe som trolig vil vare i flere uker til. På den annen side vil det være noe mindre fravær knyttet til smitteverntiltakene. Kommunene ser ut til å ha gode kontinuitetsplaner og holder i stor grad tjenestetilbudet i drift til tross for utfordringene. Koordineringsgruppen ser på rapporteringen av slitasje i tjenestene med bekymring, men mener det er gledelig for barn og unge at samfunnet nå ser ut til å gå inn i en normalsituasjon. 

Når vi nå kan se fremover, mener vi det er viktig å trekke frem læring fra pandemien. Selv om konsekvensene av tiltakene har rammet skjevt og truffet mange hardt, har Norge kommet langt bedre ut av pandemien enn mange andre land. I Norge har vi i stor grad klart å holde tjenestene til barn og unge åpne, blant annet skoler og barnehager, som i andre land har vært stengt over langt lengre perioder. Det har vært et godt samarbeid mellom myndigheter på tvers av fagfelt og det har vært bred enighet om å skjerme barn og unge for de strengeste tiltakene.   

Koordineringsgruppen trekker likevel frem noen områder som det er spesielt viktig at sektormyndighetene retter oppmerksomheten mot nå:

  • Barn med vedtak om spesialundervisning i skolen, behov for spesialpedagogisk støtte i barnehagen eller med behov for habiliteringstjenester eller avlastning har fått et dårligere tilbud enn normalt over lengre perioder. Dette har ført til mindre fremgang eller regresjon i utviklingen for flere.
     
  • Det er bekymring for at barn og unge som vokser opp med foreldre som strever med rus og psykiske lidelser og barn med funksjonsnedsettelser kan ha fått det verre. Blant annet tyder forskning fra NKVTS på at disse kan ha fått en noe større belastning knyttet til vold og overgrep.
     
  • Helsedirektoratet melder om en økning i antall og alvorlighetsgrad på henvendelsene til psykisk helsevern for barn og unge. Flere ser ut til å streve med angst, depresjon og alvorlige spiseforstyrrelser. Det er vanskelig å spå hvilke langtidseffekter vi vil se i samfunnet og for barn og unge. Det vil være viktig å følge med gjennom forskning, tett kontakt med tjenestene
    • både i kommunene og i Bufetat - og gjennom kontakt med frivilligheten og brukerorganisasjonene for å kunne ta gode beslutninger om tiltak som kan bidra til å redusere de uheldige konsekvensene.
       
  • Barn og unge uten særlige utfordringer er også berørt av pandemien nå når den har påvirket hverdagen til barn og unge i nærmere to år. Over tid har bruken av digital hjemmeskole og hybridløsninger vært større i videregående skole enn i grunnskolen, og elever i Osloområdet og andre større byer har hatt digital hjemmeskole og smittevern på rødt nivå i lengre perioder de siste to årene. Smittevernstiltak som karantene og isolasjon har også bidratt til økt fravær fra skole - spesielt i de områdene som har hatt høyt smittepress. Planlagte aktiviteter, reiser og studier har blitt avlyst eller utsatt og fritidstilbud har blitt borte. Det har vært vanskeligere å etablere nye vennskap, pleie gamle relasjoner og holde kontakt med familie som bor et stykke unna.

Anbefalinger

  1. Laget rundt barna må styrkes
  2. Barn og unge må involveres i vurderinger av fremtidige tiltak, prioriteringer og beredskapsplaner
  3. Lavterskeltilbud og fritidsaktiviteter må prioriteres
  4. Forebygging og tidlig innsats må prioriteres

Se rapporten for utfyllende opplysninger om anbefalingene.

Målgruppen barn og unge og deres rettigheter

Hvem er de sårbare barn og unge?

Sårbarhet hos barn og unge kan skyldes at de selv befinner seg i en utsatt situasjon og har behov for ekstra oppfølging, at foreldrene har behov for ekstra oppfølging, at familien er i en sårbar situasjon eller en kombinasjon av disse. Statistikken og forskningen, samt anslag fra Folkehelseinstituttet (FHI), gjør at man kan anslå denne gruppen til å utgjøre minst 20 prosent av barn og unge. Dette er omtrent 230 000 barn og unge. Med vedvarende smitteverntiltak over lang tid antar vi at gruppen sårbare er større enn disse anslagene. For å forstå hvem de sårbare er kan det være nyttig å dele barn og unge som lever med smittevernsrestriksjoner inn i fire hovedgrupper. I realiteten vil barna kunne befinne seg i de ulike gruppene samtidig og gruppene kan overlappe hverandre:

  1. Sårbare barn og unge samfunnet kjenner til

Barn i barnevernet, barn med funksjonsnedsettelser, nyankomne til Norge, barn i familier med vedvarende lavinntekt eller barn av foreldre som vi er kjent med at strever med rus og psykisk uhelse, er eksempler på barn som allerede har oppfølgingstiltak eller som samfunnet kjenner til at har behov for det. Det aller viktigste for disse brukergruppene er at de fortsatt får mulighet til å motta ordinære tiltak og behandlingstilbud også under krisetid.

  1. Sårbare barn og unge samfunnet ikke kjenner til

Forskning om vold og overgrep viser at mange barn og unge holder forholdene hjemme skjult for sine omgivelser. Dette kan være barn som lever med høykonflikt og/ eller vold i hjemmet, foreldre som strever med rus eller psykisk uhelse eller barn av foreldre i andre krevende livssituasjoner.

Det kan også være kombinasjoner av faktorer, f.eks. på skolen og hjemme, som kan skape sårbarhet, og som kan gjøre at sårbare barn og unge er vanskelige å identifisere (Nøkleby et al., 2021). At noen sårbare barn ikke ble oppdaget under den første nedstengingen fant man i en studie fra barnehager der det først ble synlig at noen familier hadde hatt det svært strevsomt etter at barna kom tilbake til barnehagen (Os et al., 2021).

  1. Ny gruppe sårbare barn og unge

Den nye gruppen sårbare kan være barn og unge med foreldre som har havnet i en vanskelig livssituasjon på grunn av pandemien, barn og unge som er særlig ensomme, engstelige for egen eller andres helse eller for egne fremtidsutsikter, og barn som utsettes for vold, konflikt eller omsorgssvikt i hjemmet. Ifølge brukerorganisasjonene er det flere som henvender seg til hjelpelinjene om slike temaer nå enn tidligere og at flere ungdommer har fått økte psykiske helseplager under pandemien. Ung.no har hatt en stor økning i henvendelser vedrørende psykisk helse under pandemien

I de ovennevnte gruppene tyder kunnskapen vi har på at barn og unge som lever i lavinntektsfamilier, familier med utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, lhbtiq-ungdom og barn og unge med funksjonsnedsettelser er overrepresentert.

  1. Hele generasjonen barn og unge som vokser opp i dag

Flere studier som er gjort med barn og unge peker på at ungdom generelt opplever smitteverntiltak som en stor belastning (Nøkleby et al., 2021). Unge voksne er også en gruppe som treffes hardt av tiltaksbyrden. En del unge er bekymret for egne framtidige muligheter (Bjørnset, 2021; Hafstad et al., 2021). Stengte skoler har hatt betydelige omkostninger for elever med hensyn til både læring og trivsel på kort sikt (Nøkleby et al., 2021). Dette gjelder både i barne-, ungdoms- og videregående skole. Allerede etter den første perioden med nedstengninger mente over 60 prosent av unge som svarte på Ungdatas undersøkelse blant Oslo-ungdom at de hadde lært mindre i perioden.

Ifølge Elevorganisasjonen er det en utfordring at mange unge i økende grad mister motivasjon for sine daglige aktiviteter. Dette kan være både skole, fritidsaktiviteter eller annen deltakelse.

"...mange unge i økende grad mister motivasjon for sine daglige aktiviteter. Dette kan være både skole, fritidsaktiviteter eller annen deltakelse."

Elevorganisasjonen

En undersøkelse Unicef har gjennomført viser at svært mange har mistet sin fritidsaktivitet og at mange er mindre aktive og ser venner mindre enn vanlig. Mange føler redusert tilhørighet og fellesskap til skolen, fritidsaktiviteter og venner. Stadig flere føler seg ensomme. Pandemien er fremdeles ikke over og konsekvensene for barn og unge vi har sett til nå vet vi ikke langtidsvirkningene av.

"...svært mange har mistet sin fritidsaktivitet og at mange er mindre aktive og ser venner mindre enn vanlig. Mange føler redusert tilhørighet og fellesskap til skolen, fritidsaktiviteter og venner. Stadig flere føler seg ensomme."

Unicef

Det er stor variasjon i hvordan den enkelte har blitt rammet og undersøkelser viser at de sosiale ulikhetene har økt. Vi kan dermed få en barne- og ungdomsgenerasjon med langt flere sårbare som strever med blant annet utenforskap og psykiske helseplager enn barne- og ungdomsgenerasjoner som ikke har vært unge i en tilsvarende pandemisituasjon.

Samtidig må det nevnes at tiltakene har vært mindre inngripende i Norge enn i mange andre sammenlignbare land. Blant annet har Norge unngått nasjonale stengningsvedtak i skolene etter den innledende fasen av pandemien våren 2020. De negative effektene av tiltak er omfattende i Norge, og må tas på alvor, men de er likevel mildere enn mange andre steder.

Barns rettigheter i en krisesituasjon

FNs barnekonvensjon forplikter oss til å ivareta barnets beste selv om situasjonen er krevende. Både stat og kommune har alltid et ansvar for å vise hvordan de har vurdert barnets beste ut fra alle barnets behov og prøve å få til en mest mulig harmonisk løsning mellom smittevern og andre behov. FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn og unge under 18 år har rett til å ha en trygg og god oppvekst.

Konvensjonen utrykker dette i disse fire punktene:

  • Barn har rett til liv og helse
  • Barn har rett til skolegang og utvikling
  • Barn har rett til omsorg og beskyttelse
  • Barn har rett til deltakelse og innflytelse

Norge er også forpliktet til å treffe nødvendige tiltak for å sikre beskyttelse og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsnedsettelse Det står i artikkel 11 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Et inngrep i de rettighetene som er vernet barnekonvensjonen er ikke nødvendigvis i strid med konvensjonen. Slike inngrep er tillatt dersom de har hjemmel i lov, er forholdsmessige og er nødvendige i et demokratisk samfunn. Det er særlig spørsmålet om inngrepene er forholdsmessig som er aktuelt i forbindelse med koronatiltakene.

Grunnloven § 104 bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn. Det samme følger av Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Barnets interesser er ikke bare et relevant moment, men skal inngå som et tungtveiende element ved forholdsmessighets- vurderingen etter Grunnloven § 102 og EMK art 8 annet ledd (Rt. 2015 side 93). Norske myndigheter skal vise hvordan hensynet til barn er vurdert og vektet når det innføres, skjerpes eller opprettholdes tiltak.

Utdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets vurderinger til statusrapport 15

Barn og unge med funksjonsnedsettelser

Unge funksjonshemmede og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), melder at barn og unge med funksjonsnedsettelser de har hatt kontakt med, opplever redusert progresjon i skole og utdanning (FFO, 2022; Unge funksjonshemmede, 2022). Mange oppgir at de har fått redusert eller mistet spesialundervisning, og at det ikke har blitt satt inn kompenserende tiltak. Videre opplever andre at tilrettelegging på skole eller studiet har vært dårligere under pandemien. For noen har digital undervisning gitt fleksibilitet, rom og ro til å jobbe i eget tempo, og bidratt til mer overskudd ellers i hverdagen. Samtidig har manglende universell utforming av digitale løsninger vært en utfordring for andre. 
Ifølge Unge funksjonshemmede, er det mange som ønsker en kombinasjon av fysisk og digital undervisning framover, og at dette vil være et viktig tilretteleggingstiltak.
FFO melder om at barn og unge med funksjonsnedsettelser har fått reduserte tilbud om behandling, kontroller, oppfølging, terapi og trening (FFO, 2022). En del har opplevd at funksjonsnivået og den psykiske helsen har blitt forverret under pandemien. Det er også pårørende som melder om at de har arbeidet redusert på grunn av økte omsorgsoppgaver.

Barn og unges fritid under og etter pandemien

Status for det kommunale fritidstilbudet og ungdomsrådene

Tidligere statusrapporter fra koordineringsgruppen har pekt på at sosiale møteplasser og fritidstilbud til barn og unge har vært redusert under pandemien. Både barne- og ungdomsorganisasjoner og kommuner har gjennom pandemien rapportert om en rekke negative konsekvenser av redusert tilbud og stenge sosiale møteplasser, deriblant økt ensomhet, savn av fysiske møteplasser og frafall fra fritidsaktiviteter. NIFs nøkkeltallsrapport for 2020 viste for eksempel at idretten mistet 180 000 medlemmer i 2020.
Barns rett til å delta i fritidsaktiviteter er nedfelt i barnekonvensjonen, artikkel 31, som understreker «barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet».

Fritidsarenaen er en stor og viktig del av barn og unges liv. Den bidrar til god livskvalitet gjennom inkludering, tilhørighet og mestring, og deltakelse på fritidsarenaen kan bidra til å forebygge fysisk og psykisk uhelse, og utenforskap senere i livet.

Koordineringsgruppen har i tidligere statusrapporter anbefalt at fritidstilbud for barn og unge bør holdes åpen så langt det lar seg gjøre under pandemien.

Bufdirs anbefalinger:

  • Fritidstilbud for barn og unge bør holdes åpent slik at barn og unge får en så normal hverdag som mulig.
     
  • Fritidsklubber er en viktig sosial arena for ungdom, spesielt for ungdom fra lavinntektsfamilier, som bor trangt, som sliter med ensomhet eller har dårlige relasjoner til familien. Kommunene bør sikre at fritidsklubbene kan holde åpent som normalt så lang det lar seg gjøre. Det bør gis tydelige nasjonale anbefalinger om å prioritere fritidsklubber ved smitteutbrudd, slik det gjøres for fritidsaktiviteter og idrett.
     
  • Både nasjonale og lokale myndigheter bør forsterke innsatsen for å rekruttere barn og unge tilbake til fritidsarenaen framover.
     
  • Nasjonale og lokale myndigheter bør legge til rette for ordninger som støtter opp under barn og unges deltakelse på fritidsarenaen.
     
  • Det bør utarbeides en plan for smittevern på ulike nivåer for fritidsfeltet, lignende trafikklysmodellen i skolen, for sikre forutsigbarhet for feltet.
     
  • Både nasjonale og lokale myndigheter bør tilstrebe å involvere ungdomsråd i pandemispørsmål og beslutninger som angår ungdom, og i utarbeidelse av beredskapsplaner for senere pandemihåndtering.

 

Last ned rapporten: Statusrapport_15_barn_og_unges_tjenestetilbud_under_covid_19_pandemien.pdf

Kilde

https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005447

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/oslo-ungdom-i-koronatiden