Bakgrunn
Barn med nedsatt funksjonsevne er i fare for sosial og pedagogisk marginalisering og ekskludering i kroppsøving. Kunnskap om hva som støtter inkludering i kroppsøving er mangelfull til tross for økt fokus på inkludering innen internasjonal kroppsøvingsforskning. I norsk sammenheng eksisterer det fortsatt lite kunnskap om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i kroppsøving.
Hensikt
Innrammet i et sosialøkologisk perspektiv [1] var de overordnede målene for avhandlingen:
a) å identifisere hullene i den eksisterende kunnskapsbasen om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i kroppsøving og
b) å undersøke inkludering i kroppsøving som erfart av barn med nedsatt funksjonsevne og foreldrene deres. Prosjektet skiller mellom fysiske, sosiale og pedagogiske dimensjoner av inkludering i kroppsøvingsfaget.
Metode
I forskningsprosjektet ble flere metoder ble benyttet parallelt. Det resulterte i tre metodologisk forskjellige studier, som igjen resulterte i fem artikler (Artikkel I-V). Studie I var en systematisk litteraturgjennomgang for å sammensette, organisere og analysere forskningslitteraturen på inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i kroppsøving publisert i tidsperioden 2009-2015. Det ble identifisert 535 artikler i søkene. Av disse ble 112 artikler inkludert (Artikkel I).
Studie II var en hermeneutisk[2] fenomenologisk[3] intervjustudie som utforsket erfaringer med inkludering i kroppsøving blant barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre. Basert på intervjuer med 15 barn (ni gutter og seks jenter) og 26 foreldre (10 fedre og 16 mødre), undersøkte Artikkel II hvordan barna og foreldrene erfarte sosial og pedagogisk inkludering i ulike kroppsøvingssettinger. Datamaterialet i Artikkel III utforsket foreldrenes erfaringer med kroppsøvingsrelatert hjem-skolesamarbeidet. I begge artiklene ble tematisk analyse benyttet for å belyse essensen og variasjonen i deltakernes erfaringer med inkludering i kroppsøving. Studie III var en tverrsnittsspørreundersøkelse som utforsket sammenhengen mellom erfart fysisk, sosial og pedagogisk inkludering og individuelle, mellommenneskelige og kontekstuelle faktorer blant barn med nedsatt funksjonsevne (Artikkel IV) og deres foreldrene (Artikkel V). Med utgangspunkt i målorienteringsteori og selvbestemmelsesteori utforsket Artikkel 4 sammenhengen mellom barns erfaringer med sosial og pedagogisk inkludering i kroppsøving, oppfattet motivasjonsklima, grad av fysisk inkludering, samt barns motivasjon og behovstilfredstillelse. Artikkel V undersøkte sammenhengen mellom foreldrenes tilfredshet med sosial og pedagogisk inkludering i kroppsøving og individuelle, mellommenneskelige og kontekstuelle faktorer.
Resultat and diskusjon
Ved å benytte en fler-metodisk tilnærming belyste denne avhandlingen kompleksiteten i fysisk, sosial og pedagogisk inkludering i kroppsøving som er erfart av barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre. Studie I indikerte at til tross for økt forskning på inkludering av barn med funksjonsnedsettelser i kroppsøving er kunnskapen om hvordan fremme et inkluderende kroppsøvingsfag fortsatt begrenset.
Tidligere forskning har konsentrert seg om kroppsøvingslærernes perspektiver samt læreres holdninger til inkludering i kroppsøving. Begrenset forskning eksisterer på opplevelser av barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre. Basert på kunnskapsgapene identifisert i Studie I, ble fokuset i Studie II og III avgrenset til inkludering i kroppsøving som er erfart av barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre.
Studie II belyste kompleksiteten og nyansene i erfaringene med inkludering i kroppsøving blant barna og deres foreldre. Analysen i Artikkel II genererte fire temaer: (a) fysisk inkludering i kroppsøving; (b) pedagogisk inkludering og ekskludering i kroppsøving; (c) sosial inkludering og ekskludering i og utenfor kroppsøvingstimene; og (d) tvungen ekskludering. Temaene belyste kompleksiteten av og forandringer i inkludering som erfart av barn og foreldre, samt hvordan barna navigerte ekskluderende situasjoner i kroppsøvingstimene. Resultatene viste at barn med nedsatt funksjonsevne fortsatt er i fare for marginalisering i kroppsøving og flere barn mottar ikke den kroppsøvingen de har rett på. Utforsking av foreldres erfaringer med kroppsøvingsrelatert hjem-skolesamarbeid genererte fem temaer (Artikkel III): a) manglende kroppsøvingsrelatert informasjon i hjemskolesamarbeidet; b) foreldrenes erfaringer med hvordan motstridende forventninger mellom seg selv og skolen hemmet samarbeid; c) betydningen av oppfattet kompetanse og kontinuerlig systematisk kommunikasjon; d) foreldrenes involvering i skolebaserte aktiviteter; og e) foreldrenes navigeringsstrategier for å sikre tilpasset opplæring. Funnene viser hvordan mangel på skolerutiner som sikrer systematisk kroppsøvingsrelatert hjem-skolesamarbeid begrenser foreldrenes evne til å ta informerte beslutninger når det gjelder deres barns utdanning. Funnene belyser også foreldres arbeid i å sikre kvalitet i kroppsøvingstilbudet deres barn mottar.
Studie III belyste sammenhengen mellom erfart fysisk, sosial og pedagogisk inkludering og individuelle, mellommenneskelige og kontekstuelle faktorer blant barn med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre. Analysene av kontekstuelle faktorer i Artikkel VI indikerte to inkluderende kroppsøvingsklimaer: et fysisk inkluderende og mestringsorientert læringsklima, og et fysisk inkluderende, autonomistøttende (selvstendighetsstøttende) og lavt prestasjonsorientert læringsklima. Funnene indikerer at fysisk inkludering kroppsøving ikke er tilstrekkelig for å sikre sosial og pedagogisk inkludering og at et mestringsorientert læringsklima ser ut til å være et robust inkluderende læringsklima. Kombinasjonen av barnas målorientering, motivasjonsregulering og tilfredstillelse av de tre psykologiske behovene innen læringsklimaene indikerte fire ulike veier til sosial og pedagogisk inkludering i kroppsøving.
Samlet indikerte veiene at barn med ulike grader av tilfredsstillelse av behovet for kompetanse og autonomi (selvstendighet) kunne føle seg sosialt og pedagogisk inkludert så lenge de erfarte at behovet for tilhørighet var tilfredstilt, var oppgaveorienterte samt skåret lavt på amotivasjon. Amotivasjon forståes som i hvilken grad et barn mangler motivasjon og intensjoner for å delta i kroppsøving. Videre viste resultatene fra artikkel V at foreldrenes tilfredshet med sosial inkludering i kroppsøving var assosiert med deres holdninger til inkludering i kroppsøving, oppfattet kroppsøvingsrelatert informasjonsdeling, barnets type funksjonsnedsettelse og grad av fysisk inkludering. Foreldres tilfredshet med pedagogisk inkludering i kroppsøving var assosiert med deres holdninger til inkludering, kroppsøvingsrelatert informasjonsdeling, og barns grad av funksjonsnedsettelse og grad av fysisk inkludering. Analysen viste at forklaringsstyrken til foreldrenes holdninger og barns type funksjonsnedsettelse varierte med graden av foreldres tilfredshet.
https://www.nih.no/forskning/prosjekter/forskningsprosjekter-ved-nih/inkluderende-kroppsovingsfag-/
Doktorgraden er skrevet på engelsk, og kan lånes fra biblioteket ved NIH / kjøpes ved NIH.
Kilder
Artiklene kan du få tilgang til gjennom lenkene under:
Artikkel I: Wilhelmsen, T., & Sørensen, M. (2017). Inclusion of children with disabilities in physical education: A review of literature 2009-2015. Adapted physical activity quarterly, 34, 311 -337. doi: 10.1123/apaq.2016-0017
Artikkel II: Wilhelmsen, T., Sørensen, M., & Seippel, Ø. (2018). “Inclusion is a nice word but…”: Physical education as experienced by children with disabilities and their parents. Manuscript submitted for publication.
Artikkel III: Wilhelmsen, T., & Sørensen, M. (2018). Physical education-related home-school collaboration: The experiences of parents of children with disabilities. European Physical Education Review. Advanced online publication. doi: 10.1177/1356336X18777263
Artikkel IV: Wilhelmsen, T., Sørensen, M., & Seippel, Ø. (2018). Motivational pathways to social and pedagogical inclusion in physical education. Adapted physical activity quarterly, 36(1), 19-41. doi: 10.1123/apaq.2018-0019
Artikkel V: Wilhelmsen, T., Sørensen, M., Seippel, Ø., & Block, M.E. (2019). Parental satisfaction with inclusion in physical education. International Journal of Inclusive Education. Advanced online publication. doi: 10.1080/13603116.2019.1597930
[1] Sosialøkologisk perspektiv i denne sammenheng forstås som at sosiale strukturer har sammenheng med underliggende naturlige og upersonlige krefter, snarere enn med skolens plan for kroppsøvingsfaget eller individuelle valghandlinger (egen fortolkning).
[2] Hermeneutikk er en måte vi kan forstå verden på: Vi fortolker alltid omgivelsene våre når vi tenker, opplever eller gjør noe. Hermeneutikk er også en metode vi kan bruke når vi skal fortolke en film, en sosial sammenheng, en sang eller noe helt annet, eller som her; opplevd inkludering i kroppsøving.
[3] Fenomenologi betyr “læren om fenomenene”. Fenomenologi handler om det som viser seg, som er synlig, og utforsker det subjektive perspektivet; Det å studere mennesket må gjøres utfra menneskets subjektive virkelighetsoppfatning.
