Norsk akademi for habiliteringsforskning ønsket velkommen til Bodø og nasjonal forskningskonferanse innen habilitering.

Undervisning, lokal tilhørighet, elevrollen og profesjonsfellesskap er fire utviklingsområder som har spesiell betydning for inkludering på skolenivå ifølge funn fra denne forskningen. På bakgrunn av funnene er det utviklet et praktisk verktøy, en metode, til bruk for skoleledere; School-In-metoden.

En kvalitativ studie om erfaringer gjort av innvandrerforeldre som har barn med funksjonsnedsettelse og deres navigering i det norske helse- og rehabiliteringssystemet

Opplevelser fra innvandrerforeldre og deres barn med funksjonsnedsettelse

Viljar Aasen har sett på i hvilken grad aktivitetshjelpemidler blir brukt etter tilpassing, utprøving og opplæring ved Beitostølen Helsesportssenter (BHSS).

Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser gir stor nytteverdi for bruker selv, for pårørende og for tjenesten, når det brukes riktig og barnet settes i sentrum. 

Skolene er viktige premissleverandører for hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelse gis muligheter til å delta. Det omfatter også muligheter til deltakelse på fritida og aktiviteter sammen med venner. 

Personer med utviklingshemming skal inkluderes i forskning som omhandler deres liv. 12 medforskere med utviklingshemming og 12 forskere har nå utviklet et forskerkurs for personer med utviklingshemming. Planen er at kurset skal gjennomføres våren 2021.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid for at skoler skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle, viser en ny rapport NTNU samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Bufdir. Rapporten tydeliggjør at manglende tilrettelegging påvirket opplevelse av fellesskap, vennskap og deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende.

Arbeidsavklaringspenger fremstår ikke som rett ytelse for gruppen, grunnet AAP-ordningens korte varighet og fraværet av tett oppfølging.

Hvordan kan inkluderende løpeaktiviteter skape positive kroppsopplevelser og livsforandrende fellesskap for mennesker som har store funksjonsnedsettelser i bevegelsesapparatet? Oppsiktsvekkende resultater fra et forprosjekt i Danmark. Nå forskes det videre på dette.

Hvordan kan kroppspress reduseres blant ungdom? Det er fokus i denne studien, som måler et bredt omfang av endringer i kroppsbilde hos ungdommer, myntet på å bedre helsen, styrke kroppsbildet og få dem til å akseptere sin egen kropp. 

Denne nylig publiserte doktorgraden er et viktig bidrag som kan hjelpe oss å forstå hva som skal til for at barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser skal føle seg inkludert i skolens kroppsøvingstimer. Under følger sammendraget, med noen språklige tilpassinger.

En forskningsartikkel om barn og deltakelse i tilpasset fysisk aktivitet, som viser hvordan barna tilegner seg ferdigheter i selvvalgte aktiviteter under rehabiliteringsopphold, som forsterker muligheten for deltakelse når de kommer hjem igjen.

Tilgang til aktivitetshjelpemidler er en kritisk faktor som kan avgjøre om et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelser kan delta i fysiske aktiviteter, idrett og lek i ulike lokale sammenhenger. En forutsetning for suksess er bevissthet rundt, og spesifikk kunnskap om, utstyret og dets bruk hos alle relevante aktører.

Feltet støttekontakt, kultur og fritidsdeltakelse er i utvikling. Dette tydeliggjøres gjennom utviklingsprosjektet Tur- og Treningskompis (TTK).

I prosjektet Delta 2022, har tre spesialiserte helseinstitusjoner gått sammen for å gjøre et nasjonalt løft og lage et «pakkeforløp» for aktivitetshjelpemidler. Målet er å tilrettelegge slik at mennesker med funksjonsnedsettelser kan fortsette å være aktive når de kommer hjem etter rehabilitering.

Stiftelsen Sophies Minde, SSM, utlyser midler til forskning og utvikling for 2018.

I Barne-, ungdoms- og familiedepartementets (Bufdir) tidligere arbeid med en rapport om levekår for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, ble det funnet at det fantes svært liten kunnskap om personer med kognitiv funksjonsnedsettelse og samisk bakgrunn. I det videre arbeidet ble det også funnet at det var svært lite kunnskap generelt om personer med nedsatt funksjonsevne og samisk bakgrunn i de nordiske landene.

Får personer med utviklingshemming en jobbsjanse, og legger skolen til rette for at elever med utviklingshemming får relevant kompetanse for arbeidslivet?   

Funksjonshemmede erfarer flere og mer alvorlige menneskerettighetsbrudd enn mennesker uten funksjonshemming. Likevel har statsvitenskapelig forskning på dette feltet vært nærmest fraværende. Skarstads avhandling tar for seg to overordnende spørsmål: Hvordan bør funksjonshemmedes menneskerettigheter beskyttes, og hvordan og i hvilken grad beskyttes funksjonshemmedes menneskerettigheter innenfor utvalgte politiske systemer?

Det er nærliggende å tenke at ensomme barn blir innesluttede og resignerte. Forskning viser at det er mer nyansert enn som så.

I innovasjonsprosjektet School-In som er finansiert av Norges Forskningsråd vil en se nærmere på hvilken betydning lokalmiljøet har for inkluderingen i skolen.

Valnesfjord Helsesportsenter, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Beitostølen Helsesportsenter er tildelt i overkant av 3 millioner kroner av Stiftelsen Sophies Minde til gjennomføring av første fase i et nasjonalt FoU-program knyttet til aktivitetshjelpemidler. Dette er et ledd i en større nasjonal satsing innenfor helsesportområdet (Prosjektet Delta 2022).

Forekomsten av fedme blant barn og unge øker verden over. Stadig flere bruker mat som premiering, trøst eller som en slags flukt fra hverdagen – med overvekt som resultat. Hvordan man hjelper de som er utsatt, skal forskerne nå finne ut av.

Barn og ungdom som mobber eller er mobbeoffer møter stress og vanskelige situasjoner på den samme måten. Begge har også like dårlig sosial kompetanse. Det viser to studier ved NTNU.

Forskere har intervjuet 12 ungdommer i alderen 15 til 17 år om hvordan det er å leve med ADHD. Ungdommene forteller at de stort sett lever godt med sin diagnose. Det er på skolen at ADHD blir et problem.

Artikkelen «Perspektiver på inkludering i praksis - en analyse av FmB-metoden» som gjennomfører analysen på bakgrunn av en definisjon av inkludering som forholder seg både til person og organisasjon.

Drop-In metoden er utviklet for å støtte elever i utviklingen av elevrollen.

Artikkelen School Performance and Diversity, tar for seg forskningsspørsmålet: Når er mangfold et problem for undervisning?

Dansk Clearinghouse har gjennomført et prosjekt hvor de har samlet kunnskap om forskningsspørsmålet: Hvilken empirisk forskning er gjennomført til belysning av effekten av inklusjon av elever med særlige behov i grunnskolen?

Agderforskning og Universitetet i Agder har utviklet kunnskap om forskningsspørsmålet: Hvordan konstrueres og ivaretas samarbeidsrelasjonene i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne mellom barnehagen og barnets hjem og mellom barnehagen og det øvrige hjelpeapparatet?