Begrepet inkludering er mye omtalt og diskutert, men ofte kan begrepet synes å pasifisere personen som trenger støtte. Inkludering gir raskt assosiasjoner til at fagpersonen skal inkludere, mens inkludering i praksis er avhengig av at personen som skal bistås, kan plassere seg i sammenhengen eller organisasjonen. Hvor enkelt det er å plassere seg, avhenger av organisasjonen, men også av hva som passer for personen. Denne matchen mellom person og organisasjon er viktig for inkludering i praksis.
Forskjellen mellom inkludering og plassering gir muligheter for å kartlegge, evaluere og sammenligne hvordan organisasjoner som for eksempel en kajakk-klubb eller en skole inkluderer. Med dette utgangspunktet kan en altså analysere hvilke muligheter organisasjonen gir for plassering.
Artikkelen svarer også på spørsmålene:
Hva skiller FMB-metoden fra andre løsninger?
Hva kjennetegner inkludering ved hjelp av FmB?
Hva mangler når inkluderingen ikke lykkes?
Hvilke grenser og utviklingsmuligheter har FmB- metoden?
Hva skal til for å få til inkludering i praksis?
På det siste spørsmålet er svaret at inkludering i praksis handler om både å ta utgangspunkt i personen og organisasjonen for å lykkes. Det er mer bærekraftig å arbeide for inkludering med utgangspunkt i personens interesse enn ut fra personens utfordring. Det er fordi personens interesse gir større utviklingsmuligheter gjennom det sammenligningsgrunnlaget som felles interesse gir og fordi etablerte organisasjoner og lag er mindre sårbare enn opprettede grupper som kan opphøre når det ikke er lenger er mange nok som trenger den. Forholdet mellom bistand og egenaktivitet er viktig for opplevelsen av inkludering. Det samme er det å finne sin plass, men også å få lov til å bety noe for andre og å kjenne seg som medlem med ansvar for egen organisasjon.
Her kan du bestille boken: https://fagbokforlaget.no/Fritid-med-bistand/I9788245010862
