Ansvarlige er et forskerteam fra Universitetet i Agder (UiA) bestående av Jorunn Midtsundstad, Inger Marie Dalehefte, Andrea Stefanie Hillen, Grete Ingebrigtsvold Sæbø, samt Kirsten Johansen Horrigmoe De fire deltakerkommunene Iveland, Vennesla, Lillesand og Kristiansand har samarbeidet med UiA om forskningsprosjektet som ble gjennomført i 2017-2020.
De fire kommunene har i flere år samarbeidet med UiA om satsingen Inkluderende Læringsmiljø (2013-2019). Satsingen handler om en utviklingsprosess med fokus på ny forskning om inkludering, og kapasitetsbygging for å få til en endring (Bandura 1997; Roland 2015). Formål med innovasjon School-In var å utvikle forskningsbaserte arbeidsmåter, for eksempel Mental Mapping Response metoden (se mer her), som skoleledelse og personalet kan anvende for å endre å arbeide konkret og skolebasert med inkludering.
School-In har brukt funn fra prosjektet Lærende regioner fra Norges Forskningsråd, som viser at skolekultur utvikles gjennom skolens relasjon til lokalmiljøets forventninger (Midtsundstad & Langfeldt, 2020). School in har satt søkelys på forventningers betydning for inkluderende læringsmiljø og endring av skolekultur.
School-In har utviklet ny kunnskap om hvordan skolekulturen utvikles som en konsekvens av skolens justering etter lokale forventninger og har betydning for skolens inkluderende praksis og resultater (Kvalsund et.al 2009; Horrigmo, 2015; Cresswell, 2015; Horrigmo & Midtsundstad, u.u). Skolens forbindelse til lokalmiljøet kan dermed bevisstgjøres for å forløse skolens potensiale for utvikling. Ved å avdekke og sammenligne skoleorganisasjoners forventningsstrukturer har forskningen gitt svar på hvordan skolekulturen etableres og kan endres. Forventningsstrukturer som begrep beskriver et system av forventninger på forskjellig nivå, i og utenfor skolen som har betydning for skolekulturen.
Forskning viser at lærere senker sine forventninger til ulike grupper elever, og at skolen på systemnivå tar ulikt ansvar for elevers læring og kan skape hindringer for inkludering (Diamond, et.al., 2004). Personalet i skolene har blitt invitert til å diskutere kartleggingen av egen skole, og bidra til å endre inkluderingens muligheter på systemnivå. Personalet har vært sterkt medvirkende i innovasjonen, noe som er unikt i internasjonal forskning der forklaringen på utviklingsprosjekter uten effekt, ofte tillegges lærernes uvilje (Stoll, et.al, 2006, Hargreaves, 2002).
School-In har utviklet ny kunnskap om inkluderende fellesskap med metoder og arbeidsmåter som har som mål å endre forventninger som kan gi synergieffekter i skoleorganisasjonen og i lokalmiljøet. UiA har et forskerteam som har deltatt i prosjektet Lærende regioner og det tyske skoleutviklingsprogrammet ‘SINUS an Grundschulen’ (Fischer & Rieck, 2014). Organiseringen av prosjektet har bygd på etablerte strukturer for samarbeid som har gitt gode muligheter for spredning av resultater som kom fram underveis og til videre realisering som på UiA sin nettside om School-In.
Det er fire utviklingsområder som har spesiell betydning for inkludering på skolenivå, ifølge funn fra forskningen. Det er Undervisning, Lokal tilknytning, Elevrollen og Profesjonsfellesskap. På bakgrunn av resultater fra forskningsprosjektet er det utviklet et praktisk verktøy, en metode, til bruk for skoleledere; School-In-metoden. Det kan du lese mer om her.
Nettsiden passer godt sammen med realiseringen av Kunnskapsløftet 2020 og forskningen som presenteres relaterer seg til denne nye fagplanen.
Ved å jobbe aktivt med arbeidsmetoden School-In vil skolene kunne oppnå:
- Større bevissthet om skolens rolle i lokalmiljøet og lokalmiljøet som mulig støtte for skolens inkluderingsarbeid (Kunnskapsløftet, Overordnet del, s. 15)
- Skolene blir bedre rustet for skoleutvikling gjennom strukturer og arbeidsmåter for profesjonelle lærende fellesskap (Kunnskapsløftet, Overordnet del, 3.2)
- Inkluderende fellesskap utvikles som grunnlag for sosial og faglig utvikling (Kunnskapsløftet Overordnet del, s. 15)
- Kartlegging av forventninger gir grunnlag for utvikling og endring av skolekultur
- Kollegiet utvikler felles forståelse av skolens mål og utviklingsarbeid (Kunnskapsløftet, Overordnet del, 3.2)
- Strukturer for kunnskapsdeling etableres (Kunnskapsløftet, Overordnet del, 3.2)
- Utvikling av felles forventninger for et grunnleggende positivt elevsyn.
- Felles innsats gir opplevelse av støtte, delt ansvar, gjensidig anerkjennelse og økt kollektiv kapasitet
- Lederstøtte på prosessledelse i skolens profesjonsfellesskap
Hva er nøkkelen?
Nøkkelen til inkluderende fellesskap er at personalet bruker tid, arbeidsmåter og kunnskap som gjør dem kjent med lokalmiljøet - samstemte i sine forventninger til hverandre og elevene med støtte fra foreldre og lokalmiljø.
De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen et ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser (s.15)
***
Jorunn Midtsundstad står også bak forskningen som resulterte i Drop-In-metoden, en metode som brukes for å skape forandring sammen med elever som står i fare for å utvikle en elevrolle som hindrer god psykisk helse, trivsel og læring. I samarbeidet med NKBUF og Valnesfjord Helsesportssenter ble metoden testet ut for bruk i spesialisthelsetjenesten.
Det ble til nettstedet Drop-In-metoden.
NKBUF har som mål å bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdige muligheter for aktivitet og deltakelse. Hvordan skolene kan jobbe systematisk for å få være en mer inkluderende skole er således viktig for vår målgruppe, og funnene i forskningsprosjektet og School-In-metoden er viktig kunnskap for å få til endring i praksis.
For referanser og mer informasjon prosjektresultater og metoden kan du klikke her.
Kompetansetjenesten skrev om dette første gang i 2017 på nettsiden Fritid for alle. Det kan du finne ved å klikke her
Kilde
