Studieplan, Kultur, fritid og aktiv omsorg, 15 studiepoeng
Godkjent av dekan ved USN, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, juni 2018
Hele studieplanen kan lastes ned her.
Bakgrunn, behov og formål
Den kommunale helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det er en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og omfattende helsemessige og sosiale problemer. Denne tendensen omfatter både barn, unge og voksne. I tillegg er antall eldre stadig økende, og har andre behov enn tidligere generasjoner.
Det er mangel på fagpersonell på området. Omsorgsutfordringene kan heller ikke overlates til helse- og omsorgstjenestene aleine, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer. Det er også nødvendig å støtte og utvikle det frivillige engasjementet fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter.
I et helhetlig tilbud til brukere må det legges vekt på kultur, aktivitet og trivsel som sentrale og grunnleggende element. Dette innbefatter både det tradisjonelle kunst- og kulturområdet som litteratur, musikk, billedkunst, dans, teater mv., og dagliglivets aktiviteter som foreningsvirksomhet, fysisk aktivitet, friluftsliv og amatøraktiviteter. Vi snakker her både om å yte og å nyte kunst og kultur. Tilbudene må være forskjellige, av høy kvalitet og tilgjengelig for brukerne.
For å imøtekomme disse behovene, er det nødvendig med en mer utvidet kompetanse enn det som tradisjonelt finnes innafor helse- og omsorgsfeltet. På den ene siden må det inn andre yrkesgrupper som eksempelvis kulturarbeidere og kunstnere. På den andre siden må helse- og omsorgsarbeidere få utvidet kompetanse med forståelse for kulturens plass, evnen til å benytte det i eget arbeid, og samarbeide med andre yrkesgrupper til beste for brukerne. Dette krever kunnskap om kulturens betydning, hva slags kulturelle ytringsformer som er aktuelle, og hvordan man med enkle hjelpemidler kan benytte seg av det en kan kalle hverdagskulturen.
I studiet legges det vekt på at deltakerne lærer å identifisere og legge til rette for at mennesker blir i stand til å benytte sine iboende ressurser, ressurser i sosiale nettverk og i lokalsamfunn med utgangspunkt i den enkeltes identitet og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer en innfallsvinkel der en ser mennesker som kompetente og deltakende aktører. Det innebærer også at deltakerne får kompetanse i kartlegging av den enkeltes interesser og funksjonsnivå i miljøarbeid med bruk av kultur og aktiviteter.
Tverrfaglig samarbeid vektlegges – både i undervisninga og ved at studentene har ulik yrkesbakgrunn. Deltakerne skal lære å tilrettelegge for samarbeid med frivillige organisasjoner, enkeltpersoner, pårørende og andre aktører i lokalsamfunnet, slik at den enkelte bruker får en meningsfylt hverdag med individuelt tilpassede aktiviteter.
Aksjonslæring som strategi skal være en viktig del av studiet. Gjennom aksjonslæring skal studentene lære å tilrettelegge for systematisk refleksjon over daglige erfaringer for å skape forbedringer av praksis. Kjernen er å drøfte og tenke gjennom de ulike forhold vi sammen erfarer. Gjennom aksjonslæring kan deltakerne bli oppmerksomme på og nyttiggjøre seg av den kunnskapen som allerede er tilstede i egen kultur. Utfordringene i hverdagen er med på å skape læring. Gjennom støtte fra kollegaer skjer det en lærings- og refleksjonsprosess. Aksjonslæring er basert på at en arbeider systematisk innafor et fellesskap.
Formålet med studiet er at studentene tilegner seg kunnskap og får økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter, trivsel og helse. Deltakerne skal få kjennskap til samfunnsmessige, politiske og sosiale strukturer som har betydning i det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.
Videre skal studentene tilegne seg praktiske ferdigheter i miljøarbeid, slik at de kan benytte det i eget arbeid, og kunne dokumentere konsekvenser for brukere.
Studiet vil på den måten bidra inn mot de satsningsområder som er beskrevet som viktige områder for utvikling av kunnskap innen kultur, fritid og aktiv omsorg, jf.
- St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014
- St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening
- St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
- St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle
- St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen
- Meld. St. 10 (2011-2012) Kultur, inkludering og deltaking
- Meld. St. 29 (2012.2013) Morgendagens omsorg
- Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen
- NOU 2016: 17 På lik linje
- Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet
Denne studieplanen bygger i tillegg på følgende dokumenter:
- Lov om universitet og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
- St.meld.nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett
- Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
Hele studieplanen kan lastes ned her.
