Norges idrettsforbund har et mål om at alle barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser skal finne seg til rette i deres organisasjon.
- Vi ønsker at det skal tilbys et aktivitetstilbud lokalt så tidlig som mulig. Det får vi ofte ikke til uten et samarbeid med en rekke andre aktører. Norge er et lite land og rekrutteringspotensialet er begrenset, men vi har et stort ønske om å få flere med i en aktivitet i et idrettslag. Det er ikke enkelt å nå ut med informasjon til alle om de ulike tilbudene lokalt, men det samarbeides på mange områder for å bli bedre på dette området, sier Per-Einar Johannessen (bildet til høre), informasjons- og fagkonsulent innen paraidrett i Norges idrettsforbund.
Norsk idrett gjennomførte i 1997-2007 en stor organisatorisk integreringsprosess. Tidligere ble idrett for funksjonshemmede i stor grad organisert i egne forbund. Nå har særforbundene ansvaret for å organisere idrett for alle. I praksis betyr dette at alle som spiller fotball gjør dette gjennom Norges Fotballforbund, alle som spiller el-innebandy gjør dette gjennom Norges Bandyforbund osv. De 54 særforbundene i norsk idrett har ansvar for å organisere både bredde- og toppidrett. Toppidretten ivaretas også gjennom Olympiatoppen som blant annet er ansvarlig for deltakelse i paralympiske leker.
Mangfoldet
- Det varierer hvor langt særforbundene har kommet i utviklingen av sine tilbud til funksjonshemmede. Noen har et bredt og stort tilbud, mens andre har et langt mer begrenset omfang. Helt sikkert er det imidlertid at mangfoldet av idrettstilbud har økt i løpet av de siste ti årene, og at særforbundene er positive til inkludering av funksjonshemmede i sin idrett, sier Johannessen som påpeker at det er i idrettslagene aktiviteten til daglig skjer.
- Det er mange idrettslag som har gode tilbud, men det er også en god del som ikke er på tilbudssiden av ulike årsaker. I en organisasjon, der det meste er basert på frivillighet, vil det være svingninger og ulikheter i idrettslagene. Det skiftes ofte ut ledere, trenere og støtteapparat. Dette gjør arbeidet med å styrke eksisterende tilbud og få opp nye tilbud for barn, unge og voksne med og uten funksjonsnedsettelse ekstra krevende. En er veldig ofte avhengig av at foreldre engasjerer seg i og rundt tilbudene. Det skjer mye positivt i idrettslagene, men alt er ikke rosenrødt og det vil alltid være utfordringer som det kan ta tid å løse når vi har med frivillighet å gjøre. Norges idrettsforbund og særforbundene bidrar med sine ressurser inn i idrettslagene, men for å lykkes med å få gode og stabile tilbud må man ha et nært samspill med andre aktører også. Interesseorganisasjoner og det offentlige spiller i denne sammenheng en viktig rolle. I en god del idrettslag sliter man med å få rekruttert nok deltakere til aktivitetene, mens andre steder kan det være behov for å styrke støtteapparat og økonomi, sier Johannessen.
Fungerer
Tilbudene for personer med funksjonsnedsettelse må organiseres ulikt for å imøtekomme så langt det er mulig ønsker, behov og forutsetninger.
- Vi vil finne tilbud der bare funksjonshemmede er med, men også tilbud der personer med og uten funksjonsnedsettelse er sammen i aktiviteten. Det ene trenger ikke å være bedre enn det andre, og det kan være ulike årsaker til valg av organiseringen. Det viktigste er at det fungerer og at deltakerne trives på treningene, og at idrettslagene er flinke til å invitere alle medlemmer på møteplasser der det er naturlig for å få en god inkludering og klubbfølelse. Vi er også opptatt av å få flere funksjonshemmede med som trenere, lagledere, styremedlemmer og i andre støttefunksjoner. Ikke alle har lyst eller mulighet til å trene selv, men kanskje man har kapasitet og motivasjon til å bidra på andre områder i idrettslaget. Derfor er det viktig at idrettslagene er aktivt ute, men det er også veldig fint om noen tar direkte kontakt selv med det lokale idrettslaget og tilbyr sine tjenester, sier Johannessen.
Samskaping
Norges idrettsforbund er en stor organisasjon. De forvalter store ressurser i vårt samfunn for å tilrettelegge for samhold og fysisk aktivitet. Det er lett å finne både gode eksempler og utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for aktiviteter for barn, ungdom og voksne med ulike funksjonsnedsettelser. De lokale lag og foreninger innenfor idretten trenger flere medspillere for å kunne lykkes i dette arbeidet. Det trengs et godt samarbeid hvor ansatte regionalt og nasjonalt i Norges idrettsforbund og særforbundene, men også i kommunen, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner kan bidra i et samarbeid rundt personer som trenger det lille ekstra for å kunne komme i gang. For noen handler dette om hjelp til å finne frem til riktig aktivitet. For andre kan det handle om å bli trygge i det å starte opp eller hjelp til å finne frem til og få tilpasset et aktivitetshjelpemiddel.
- Hvis vi skal lykkes med å få flere med funksjonsnedsettelse i fysisk aktivitet gjennom eksisterende tilbud eller etablering av nye tilbud, er det spesielt viktig at vi får til et tett samarbeid med brukerorganisasjoner, kommuner og spesialisthelsetjenesten. Vi har en god dialog og et godt samarbeid med flere, men vi kan utvikle det til å bli enda bedre. Vår største utfordring er rekruttering av nye utøvere og få styrket støtteapparat rundt tilbudene, og da er det viktig at vi har et tett samarbeid for å få det til. Brukerorganisasjoner, kommuner og spesialisthelsetjenesten kan nå ut til mange potensielle utøvere med informasjon, og de sitter også med mye fagkunnskap som vi kan dra nytte av i styrking av tilbudene. Hvis alle drar i samme retning og med felles mål kan vi få mye til, sier Johannessen som skryter av samarbeidet med flere aktører.
Johannessen forteller at norsk idrett har rekruttert flere nye utøvere gjennom samarbeid med for eksempel Beitostølen helsesportssenter, Valnesfjord helsesportssenter og Sunnaas.
- Vi er jevnlig på besøk og når ut med informasjon til aktuell målgruppe. Noen særforbund har også faste aktiviteter der og er fornøyd med responsen. Men dette kan også utvikles videre. I kommunene er det mange fagpersoner som jobber mot målgruppa, og like viktig er det at vi knytter god kontakt med dem. Skoleverket og utdanningsinstitusjonene likeså. Jo tidligere barn med en funksjonsnedsettelse får positive opplevelser med å delta i kroppsøving på skolen, jo bedre er det. Da må skolen og lærere ha nødvendig kunnskap for å få til en god inkludering, og dette må utdanningsinstitusjonene forberede nye kroppsøvingslærere på, sier han.
Nettsted
Johannessen oppfordrer alle som ønsker mer informasjon om idrett for funksjonshemmede, om å gå inn på idrettsforbundets nettside: www.idrettsforbundet.no/paraidrett
- På nettsiden vår vil man få svar på det meste. Her ligger en oversikt over kontaktpersoner i alle særforbund og de regionale fagkonsulentene i Norges idrettsforbund som man kan ta direkte kontakt med for å få hjelp til å komme i gang med en aktivitet. Fagkonsulentene sitter med en god oversikt over aktivitetstilbud og muligheter lokalt på tvers av idrettene. På nettsidene ligger også mye info om klassifisering, aktivitetsmateriell, oversikt over kurs, arrangementer og seminarer på landsbasis og hvordan søke midler. Det er også mulig å legge inn ønsker og behov elektronisk på våre nettsider og så blir man kontaktet i etterkant. Vi har også andre informasjonskanaler, som www.facebook.com/paraidrett og https://www.olympiatoppen.no/ol_pl/paralympics/page2054.html sier han.
