Formålet med denne rapporten er å bidra til økt kunnskap om situasjonen til barn og unge som har funksjonsnedsettelser, og som er under barnevernets omsorg. Forskningsbasert kunnskap om denne gruppen er begrenset. Vi vet ikke hvor stor andel av barnevernsbefolkningen dette dreier seg om, men de studier som er gjennomført – både nasjonalt og internasjonalt – peker alle på særlige utfordringer i arbeidet med å sikre denne gruppen et tilfredsstillende omsorgstilbud. En hensikt med prosjektet har vært å gi handlingsrettet kunnskap, dvs. kunnskap som kan sette barnevernets ansatte bedre i stand til å hjelpe barn og unge som har funksjonsnedsettelser. Vi har valgt å innhente erfaringsbasert kunnskap fra personer i ulike posisjoner: Ansatte i statlig og kommunalt barnevern, tidligere barnevernsbarn – nå unge voksne, og fosterforeldre til barn med funksjonsnedsettelser. Vi ønsket svar på hvilke utfordringer og muligheter barnevernsansatte ser i forhold til å ivareta disse barna på best mulig måte, hvordan barnevernsbarn med funksjonsnedsettelser selv har opplevd å være under barnevernets omsorg, og hvilke utfordringer fosterforeldrene som har den daglige omsorgen for barn med funksjonsnedsettelser, opplever. De ansatte i det kommunale barnevernet hadde få konkrete erfaringer fra egen saksbehandling å vise til, men var opptatt av hvordan rammebetingelsene for å arbeide med denne typen saker bød på store utfordringer. Fosterforeldrene og de tidligere barnevernsbarna formidlet alle personlige erfaringer fra sin kontakt med barnevernet, og flere ga uttrykk for at de så på intervjuet som en anledning til å komme til orde om forhold som ikke fungerte bra, og gjennom det bidra til en endring.
141 s., utgitt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring i 2011.
