I rundskriv I-5/2017 «Om å utrede potensialet for rehabilitering», som ble sendt til landets kommuner, fylkesmenn, Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet, anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene utreder pasientens rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensiale, før det iverksettes tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne. I følge Helse- og omsorgsdepartementet vil en slik vurdering være et viktig grep for å få til en helt nødvendig omstilling med større vekt på habilitering og rehabilitering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
For budsjettåret 2017, la regjeringen fram sin "Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering" (2017-2019). Planen gir en oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse utfordringene. I Opptrappingsplanen legges det stor vekt på ønsket til brukerne om å leve et aktivt og mest mulig selvstendig liv til tross for sykdom og funksjonstap. En viktig forutsetning for å oppnå dette er at brukernes ressurser tas i bruk på nye måter, med økt fokus på mestring i hverdagslivet og på den enkeltes erfaringskompetanse. Brukermedvirkning er et viktig mål for regjeringen. Et av de områdene som det pekes på i Opptrappingsplanen er tilbakemelding fra brukere og deres organisasjoner om fortsatt mangelfull brukermedvirkning i tjenestene.
Rundskriv I-5/2017 «Om å utrede potensialet for rehabilitering» og "Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering" ønskes velkommen av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Kompetansetjenesten). Kompetansetjenesten ble opprettet i 2012 for å styrke et underprioritert og kunnskapssvakt område; kunnskapen om barn og unge med nedsatt funksjonsevne og hva som kan øke samfunnsdeltakelse for denne målgruppen.
For å oppnå målsetting om likeverdige muligheter og reell deltakelse for personer funksjonsnedsettelser ligger det, i følge Opptrappingsplanen, utfordringer og muligheter i økt brukerinvolvering og brukermedvirkning. Det gjelder både i involveringen av den enkelte bruker i beslutninger om eget liv, og involvering av brukerrepresentanter på systemnivå. Særlig sårbare er barn og unge i overgangen fra barn til ungdom og fra ungdom til voksne. En tjeneste som lytter til, og møter ungdom der de er, er grunnleggende for å gi ungdom med alvorlig sykdom og/eller funksjonsevne mestring i overgangen til voksenlivet.
I Rundskrivet pekes det på erfaringer fra flere kommuner at en tilnærming som ikke bare utreder problemer og utfordringer, men også vektlegger kartlegging av brukerens ressurser og muligheter til å mestre egen hverdag og helse, både bidrar til bedre livskvalitet for den enkelte og over tid kan redusere behovet for kommunale tiltak.
Opptrappingsplanen varsler samtidig at regjeringen vil vurdere om det er behov for å endre eller presisere lovgivningen slik at rehabiliteringspotensialet alltid skal utredes før det tilstås kompenserende tiltak og tjenester.
Helse- og omsorgsdepartementet sine anbefalinger til kommunene samsvarer med målet for og oppdraget til Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Kompetansetjenesten skal bidra til at brukere og tjenesteapparat har nødvendig kunnskap for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse for målgruppen på livsarenaer som hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Tjenesten skal initiere tverrsektoriell samhandling hvor muligheten til å delta i fritidsaktiviteter må få samme prioritet som tradisjonelle habiliterings- og rehabiliteringstilbud.
Ressurser
Rundskrivet:
Last ned rundskriv I-5/2017 – «Om å utrede potensialet for rehabilitering»
Kilde:
Rundskriv I-5-2017 Om å utrede potensialet for rehabilitering
Opptrappingsplanen:
Last ned særtrykk av «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering» (2017-2019)
