Kompetansetjenesten ser nytten av at koordineringsgruppen fortsatt følger situasjonen til barn og unge i utsatte situasjoner. Vi nøyer oss med å gjengi de nye anbefalingene fra koordineringsgruppen, og ellers henvise til Bufdir sine sider.
Felles forståelse av lav tiltaksbyrde for barn og unge:
Koordineringsgruppen anbefaler entydig kommunikasjon rundt hva nasjonale føringer om lav tiltaksbyrde for barn og unge i praksis betyr. Lav tiltaksbyrde innebærer at barnehager, skoler og hjelpetjenester rettet mot sårbare barn og unge bør skjermes mot inngripende smitteverntiltak. Etatene må kommunisere dette likt ut mot kommuner, fylkeskommuner og fylkesmannsembetene. Bufdir, Hdir, FHI og Udir ser på muligheten for i en periode fremover avholde felles møter med fylkeslegene og ansvarlige for skole/barnevern hos Fylkesmannen for å sikre felles forståelse og gjennomføring av nasjonale føringer.
Nedstenging kan ikke skje som forebyggende tiltak:
I henhold til covid-19 forskriften § 12 c er forebyggende stenging av skoler og barnehager ikke tillatt. Dette innebærer at skoler og barnehager ikke kan stenge hvis det ikke er påvist smitte blant noen av barna eller de ansatte. Når det er smittetilfeller på en skole eller i en barnehage, skal mindre inngripende tiltak alltid forsøkes før stenging. Et eksempel kan være opptrapping til rødt nivå av smitteverntiltakene. Også karantene av eksponerte barn/ansatte er aktuelle tiltak. Kommuner kan ikke fatte generelle stengningsvedtak for barnehager og skoler med mindre det er stor smittespredning. Slike vedtak skal godkjennes av Helsedirektoratet. Dersom kommuner skal fatte generelle stengingsvedtak for barnehager og skoler, skal det alltid først gjøres en forholdsmessighetsvurdering av konsekvensene. Koordineringsgruppen vurderer at det i slike tilfeller bør innsettes kompenserende tiltak. Det bør også begrunnes hvorfor rødt tiltaksnivå ikke anses som tilstrekkelig. Koordineringsgruppen vil følge dette opp overfor Fylkesmannen, jamfør kulepunkt over.
Følge utviklingen på vaksinering av småbarn:
Det er bekymringsfullt at det har oppstått så stort etterslep på 15-månederskontroller med MMR-vaksinering på helsestasjonene. En vaksinasjonsdekning på 95 prosent eller mer er nødvendig for å opprettholde flokkbeskyttelse mot meslinger og hindre meslingeutbrudd. Det er også andre grunner til at det er uheldig med forsinkelser av 15-månederskontrollen, da den har andre viktige formål i tillegg til vaksinering. 15-månederskontrollen er som oftest den første kontrollen etter at barnet har begynt i barnehage, og den kommer i perioden hvor de fleste barn lærer seg å gå. Utviklingsforsinkelser kommer ofte til syne ved denne alderen, og helsestasjonen er gjerne første instans som fanger opp avvikene. Forsinkelsene i vaksinering er en indikasjon på at mange barn nå ikke får nødvendig oppfølging. Hvis dette vedvarer, vil risikoen for meslingutbrudd øke. Utviklingen i antall vaksinerte barn må følges fra måned til måned. Hvis antallet med forsinket MMR-vaksinering ikke går ned, eller forsinkelsene fortsatt vedvarer i mer enn 6 måneder, må det settes i verk særskilte tiltak for å innhente etterslepet. Koordineringsgruppen anbefaler at FHI fortsatt følger utviklingen tett og gjør tilstrekkelige analyser slik at FHI sammen med Hdir kan løpende vurdere behovet for tiltak.
Indikatorer på status barn og unge:
Koordineringsgruppen anbefaler at Helsedirektoratet inkorporerer indikator som synliggjør smittevernstiltakenes innvirkning på barn og unges rettigheter til tjenester sammen med andre indikatorer som omhandler håndtering av korona. Det er stor og viktig oppmerksomhet på å få kontroll på smitten. Det er samtidig behov for å ha oppmerksomhet på risiko for sykdom og død av andre grunner enn korona – hvor smittevernstiltakene reduserer tilgjengelighet av tjenester. En indikator som synliggjør denne risikoen, vil gi et bedre bilde av situasjonen nasjonalt.
Rapporten kan lastes ned her:
Kilde
bufdir.no > Aktuelt > Temaside - koronavirus > Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge
