Hvordan kan fagfolk forstå og formidle innholdet i ICF (International Classification of Functioning, disability and health) på en måte som gjør at barnet og barnets familie forstår hva som menes?!
Innholdet i «F-ordene» kan hjelpe, og skaper en tydelig ramme for både fagfolk og for familiene. Denne artikkelen baserer seg på innholdet i en artikkel av Rosenbaum og Gorter fra 2011. De er forskere ved Canchild som ligger ved School of Rehabilitation Science, McMaster University, Hamilton, Ontario, Canada.
Et barns funksjonsnedsettelse vil påvirke hvilke muligheter barnet har i voksen alder. Ofte i større grad enn nødvendig. Rosenbaum og Gorter beskriver at barns vekst og utvikling «forstyrres» av følger fra ulike diagnoser. Disse svekkelsene medfører ofte betingelser i muskel-skjelett eller genetiske syndromer, kognitive-, atferds- og kommunikasjonsforstyrrelser. Dette gjenspeiler en kompleksitet som vi må være bevisste. Barnehabilitering som forskningsfelt er ungt, og påvirkningen av den medisinske forståelsen er derfor fortsatt stor.
Som rammeverk kan ICF oppleves veldig mekanisk og ikke lett å omsette til en kontekst som passer barn og unge. Rosenbaum og Gorter beskriver hvordan fagfolk bør tenke rundt funksjonsnedsettelse i barnehabilitering. De har «oversatt» ICF til det de kaller «F-words» i barnehabilitering. F-ordene er function (funksjon), family (familie), fitness (fysisk form), fun (moro), friends (venner) og future (fremtid). Ordene er på engelsk, men er godt forståelig på norsk, og vil gi mening for alle som jobber med barna og deres familie i klinisk arbeid, i forskning, i hverdagsliv. Det må legges til rette for mulighetene, aktivitet framfor hvordan aktiviteten utføres. Å få muligheten til å gjøre en aktivitet på sin egen måte gir verdifull bevegelseserfaring. Familier bruker «F-ordene» for å forklare for sitt nettverk. Og de blir forstått.
Fitness, eller fysisk form løftes fram fordi det er en underkommunisert utfordring for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Forskning viser at mennesker med funksjonsnedsettelser er i dårligere fysisk form enn andre. Det burde vært motsatt, de har et minst like stort behov for å være i fysisk god form slik at de er i stand til å ivareta egen helse i størst mulig grad.
Function, eller aktivitet. Alle barn trenger allsidig bevegelseserfaring. Tidligere har det vært veldig stort fokus på hvordan bevegelsen utføres, for eksempel hvordan man starter å krype, gå, løpe eller svømme for den del. Det viktigste er ikke hvordan det gjøres, men at man får utforske sin egen kropp, egne måter å løse aktiviteten på.
Friends, eller venner. Vennskap knyttes gjennom hele oppveksten. Det skjer i relasjon med andre, og betyr at deltakelse sammen med venner og medelever er viktig.
Family, eller familien er viktige, de kjenner barnet best, de kjenner familiens ressurser best, og barnet har tillit til foreldrene sine. Besteforeldre, tanter og onkler kan være gode ressurser. Fagpersoner bør bruke de foresattes kunnskap, og respektere deres mening.
Fun, eller moro. Barns oppvekst skal inneholde mye lek og moro. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har behov prøve ut mange og ulike aktiviteter slik at de finner det som de synes er morsomst.
Future, eller fremtid. Barn med funksjonsnedsettelser blir også voksne. De trenger å utvikle sine ferdigheter slik at kan leve et mest mulig selvstendig liv og er inkludert i samfunnet.
Canchild er et forskningssenter som genererer kunnskap som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres familier får likeverdige muligheter i livene sine. Canchild har utarbeidet godt informasjonsmateriell som du kan finne ved å følge denne linken https://www.canchild.ca/en. Der finner du også artikkelen fra 2011.
ICF er en internasjonal modell som er utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon. Modellen er helhetlig, den er styrkebasert, det vil si fokus på den enkeltes muligheter, og den er interaktiv ved at den viser samspill mellom person og miljø.
Mer om ICF kan du finne på Helsedirektoratet sine sider, eller hos Verdens Helseorganisasjon, WHO.
