Barn og unge med alvorlig sykdom, skade eller en nedsatt funksjonsnedsettelse har rett til behandling på sykehus, støtte til livsopphold og hjelp til tilrettelegging i hverdagen. Den nye forskningsrapporten som er utarbeidet av veldedighet (pro bono) av PwC for Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) bygger både på intervjuer og spørreundersøkelser hvor både barnefamilier og kommuner har vært informanter
For at barnekoordinator skal kunne utøve sin rolle, er vedkommende avhengig av å ha god kjennskap til tjenestene. De trenger internt i en kommune å vite hvem som gjør hva og hvordan man kan jobbe sammen for å bedre det tverrfaglige samarbeidet. I undersøkelsen legger derfor barnekoordinatorene vekt på nødvendigheten av å bygge relasjoner til tjenesteapparatet. I rapporten gis det 5 sentrale anbefalinger for å styrke praksis i en slik retning:
- Kommunen må tilrettelegge for at barnekoordinator får tid til å bygge relasjoner med ansatte i de andre tjenestene.
- Kommunen bør jobbe aktivt med å fremme gode holdninger for tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene.
- Barnekoordinator bør være møteleder i ansvarsgruppemøter og eventuelt andre tverrfaglige møter for familien.
- Barnekoordinator må legge føringer for hvordan individuell plan skal anvendes for å bli et levende og nyttig dokument som fremmer tverrfaglig samarbeid.
- Ledelsen må sikre at kommunen har prosedyrer for å formidle informasjon om barnekoordinatorordningen til familier og barn i målgruppen.
Rapporten tydeliggjør at et flertall av barnefamiliene og barnekoordinatorene som har blitt kontaktet opplever at det er utfordringer med det tverrfaglige samarbeidet rundt barnefamilier. To av tre barnefamilier oppgir for eksempel at ansvarsgruppemøter ikke fungerer godt. Det bekreftes også av barnekoordinatorene. Flertallet av barnekoordinatorene bekrefter at møtedeltakerne ikke stiller forberedt til ansvarsgruppemøter. Videre oppgir fire av fem av barnefamiliene og barnekoordinatorene at individuell plan ikke fungerer godt. Undersøkelsen som er gjennomført bekrefter en virkelighet som har vært kjent over lang tid (Midtsundstad 2019; Demiri & Gundersen, 2019; Solstad, M., Strømsvik, C.L., & Bliksvær, T. 2015). Forskningsrapporten får frem et tidsbilde og gir gode innspill til kommuner som ønsker å styrke og videreutvikle koordinerende enhet, barnekoordinator og samhandlingsverktøy som individuell plan. Rapporten tydeliggjør bl.a. fire ulike modeller som kommunene kan ta i bruk for å organisere rundt barnekoordinator.
Rapporten «Prosjekt barnekoordinator – En kartlegging av indikasjoner på beste praksis i barnekoordinatorordningen» ble lansert i mai bare 10 måneder etter at barnekoordinator ble en lovpålagt tjeneste i kommunene. Det tar erfaringsvis tid å etablere en slik omfattende tjeneste. Rapporten er et godt verktøy for både kommunene og brukerorganisasjonene som ønsker å styrke og videreutvikle tjenesten barnekoordinator.
Rapporten ble lansert på et webinar (53 minutter) som du kan se her:
https://www.youtube.com/watch?v=1xCnFB1719U
Rapporten kan du laste ned her:
PwC - Prosjekt barnekoordinator - En kartlegging av indikasjoner på beste praksis.pdf
