Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad enn andre i arbeidslivet. Sysselsettingen har vært stabilt lav over tid, uavhengig av konjunkturer og tiltak. I 2007 var 45 prosent av personer mellom 16 og 66 år med nedsatt funksjonsevne i arbeid. I 2017 er andelen bare 43 prosent. Til sammenlikning er 73 prosent av den totale befolkningen mellom 15 og 66 år i arbeid.
På tross av tiltak som IA-avtalen fra 2001, rundhåndet bruk av penger på stønader og tiltak, lovforbud mot diskriminering i arbeidslivet, og ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013, er graden av yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt alt for lav.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det 87 000 personer med nedsatt funksjonsevne som ønsker seg en jobb, uten å få det. Dette har holdt seg noenlunde stabilt siden Statistisk sentralbyrå startet med sin arbeidskraftundersøkelse i 2006.
Verst er det for de unge. De fire siste årene har andelen unge personer med funksjonsnedsettelse i arbeid falt med 10,5 prosent, ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Blant annet av denne grunn har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i et intervju i Dagens Næringsliv (NB: bak betalingsmur) åpnet for å skrote hele IA-avtalen og sagt at en må tenke nytt. Regjeringen vil senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne.
– For å få flere personer med funksjonsnedsettelse i arbeid må myndighetene vise evne og vilje til å bruke de virkemidlene de har på en samordnet måte, sier forsker Bjørn Hvinden ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hvinden har ledet et forskningsprosjekt om hvordan politikken i ni europeiske land påvirker arbeidsmulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Han etterlyser en arbeidslivsdugnad hvor det som er lønnsomt for A/S Norge også blir mer lønnsomt for den enkelte virksomhet. Myndighetene må forplikte flere norske arbeidsgivere til å gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å prøve seg, slik at de kan få faste jobber. Det kan gjøres ved å stille krav om inkludering i de virksomhetene som vil selge varer og tjenester til det offentlige. Markedsmakten som offentlige innkjøp gir, kan brukes mer aktivt for å få bedrifter til å utvikle planer for hvordan de kan rekruttere flere ansatte med funksjonsnedsettelser, kommenterer Hvinden.
Bjørn Hvinden trekker frem fem tiltak for å få flere personer med funksjonsnedsettelser i jobb.
- Tilby personlig assistanse til personer som trenger det, slik at de kan leve selvstendige liv i egen bolig og delta i arbeid og samfunn på lik linje med andre.
- Det offentlige tiltaksapparatet må rettes enda sterkere mot å gi veiledning, coaching og støtte til arbeidsgivere.
- Større vilje og mulighet for at myndighetene gir lønnstilskudd ved tilsetting av personer med funksjonsnedsettelser.
- Myndighetene bør i større utstrekning stille som krav til leverandører av varer og tjenester at de har konkrete planer for å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser. Leverandørene må også kunne rapportere at de over tid har tilsatt flere med nedsatt funksjonsevne.
- Gjøre fysisk tilgjengelighet bedre, både når det gjelder transportsystemer og flere offentlige steder som restauranter og undervisningsrom på universiteter og høgskoler, og sikre alle tilgjengelig informasjonsteknologi.
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser tar opp temaet "Funksjonshemmede i jobb?" på frokostmøte 24. april 2018, på Litteraturhuset i Oslo. Påmelding og program finner du her: Funksjonshemmede i jobb?
