Det var rom for inkludering og involvering i den forrige fagplanen, men fremdeles det er utfordringer rundt dette for de som har ulike funksjonsnedsettelser (Svendby 2013, Wilhelmsen 2019). I LP 2020 vektlegges blant annet dybdelæring, medvirkning, anerkjennelse av ulikhet (overordnet del) og bevegelsesaktivitet (KRØ) som gir muligheter for å nå alle!

Målgruppen for denne artikkelen er først og fremst skoleledere og KRØ-lærere, men også fagpersoner i helsetjenesten som samhandler og samarbeider med skoler for barnets beste. Nederst i artikkelen er det noen forslag til litteratur om konkrete aktiviteter og inkludering og involvering.

Felles veiledning for helse og utdanningBilde av person i rullestol

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2015 en veileder som skal bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer får mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. Det er bra at de to direktoratene samarbeider for å oppnå dette. I veilederen tydeliggjøres skolens ansvar; Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud (H.dir 2015:62).

Om Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF)

NKBUF skal bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser har likeverdige muligheter for aktivitet og deltakelse på alle livsområder, og med et særlig fokus på tilpasset fysisk aktivitet. Det skal bl.a. gjøres ved å bidra til kompetanseheving og -spredning til kompetansetjenestens primære målgrupper (fagpersoner/tjenesteytere i kommune – og spesialisthelsetjeneste som har ansvar for oppgaver knyttet til fagområdet habilitering av barn og unge med funksjonsnedsettelser, samt undervisningspersonell, forskere, og studenter knyttet til profesjonsfaglige områder ved universitet og høgskoler). Derfor er NKBUF opptatt av å bidra til at skoleledere og (krø)lærere både har kunnskap og kompetanse, og ressurser nok til å inkludere og involvere alle elever i  kroppsøvingsfaget.

Utvikling av læringsperspektiver og (re)habilitering

Hva betyr ny læreplan for elever som har ulike funksjonsnedsettelser? Vil de bli en mer likeverdig del av fellesskapet i klassen og på skolen? Vil de inkluderes i kroppsøvingstimene og i uteskolen? Lærerplanens formål og innhold rommer, som nevnt, alle.

Barn og unge i (re)habilitering (1) kan ha som mål å lære seg en spesiell ferdighet (f.eks. knyte skolisser, sykle, svømme) som gjør at de kan være aktiv og deltakende hjemme, på egen skole og i eget nærmiljø på en mest mulig selvstendig måte. Dette innebærer at de bør være aktiv og deltakende i fellesskap hvor de er i relasjon med andre (King m.fl. 2018, Imms & Green). Det er gjennom deltakelse i ulike sosiale fellesskap at barn og unge lærer kroppslige og sosiale ferdigheter, hvor relasjoner skapes og identitet utvikles. Denne helhetstenkingen rundt habilitering har vokst fram hos ulike profesjoner siste ti-året. Fokuset flytter seg mot å utnytte den kapasiteten barna kan benytte seg av i egen hverdag. Fra tradisjonelt fokus på trening av spesifikke muskelgrupper trenes det nå mer allsidig, med hele kroppen, og med fokus på å bygge videre på de ressursene barna allerede innehar. Tidligere har det vært mye fokus på å sette inn tiltak på kroppsfunksjon og strukturnivå for å øke deltakelse, mens det nå er stadig mer litteratur som støtter at person og miljø sammen skaper grunnlag for deltakelse (Imms & Green 2020, Imms mfl. 2017, Rosenbaum og Gorter 2012, Bergkvist m. fl. 2020).

I en skolekontekst medfører det at hvor, hvordan og med hvem elevens skolehverdag gjennomføres er av stor betydning! Å tenke helhetlig på denne måten gjenkjennes i LP-2020 når barnet er elev på skolen, hvor dybdelæring, medvirkning, anerkjennelse av ulikhet og bevegelsesaktivitet er trukket fram.

Fagfornyelsen - dybdelæring

Utdanningsdirektoratet har på sine hjemmesider en god og oversiktlig informasjon om fagfornyelsen. Om hvorfor fagfornyelsen kommer nå, skriver de blant annet:
 
Fagfornyelsen skjer fordi samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Elever og lærlinger skal få mer tid til dybdelæring. Mange av tidligere læreplaner har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan det ikke bare fylles på med nytt innhold. Det må gjøres tydelige prioriteringer. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.
 
I lærerplanens overordnede del presenteres verdier og prinsipper for grunnopplæring. På U.dir. sin nettside ligger gode beskrivelser og informative filmsnutter om hva dette er, inkludert en film om sosial læring og inkluderende læringsmiljø. Trygge elever gir godt læringsmiljø, trygge og omsorgsfulle voksne gir trygge elever. 

Fagfornyelsen - medvirkning

Om medvirkning står det blant annet: 
 
… Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt. Når elevenes stemme blir hørt i skolen, opplever de hvordan de selv kan ta egne bevisste valg. Slike erfaringer har en verdi her og nå, og forbereder elevene på å bli ansvarlige samfunnsborgere (mine uthevinger).(https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/ 29.06.2020 kl 8.55)
 
Elevmedvirkning innebærer at eleven blir hørt og lyttet til. Å være en aktør i egen læringsprosess gir økt motivasjon. Fordi elevene lærer på ulike måter medfører det at undervisningen blir mer variert. For mennesker med funksjonsnedsettelse har medvirkning vært politisk korrekt å snakke om i flere år uten at vi er i mål. Vi må fortsette å snakke med, ikke om! Forskning rundt deltakelse i KRØ viser at elever med funksjonsnedsettelser ønsker å involveres slik at de sammen med lærer finner løsninger på hvordan de kan delta i KRØ, men de blir sjelden tatt med på råd (Svendby 2013). I norsk sammenheng eksisterer det fortsatt lite kunnskap om inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i kroppsøving (Wilhelmsen 2019). 

Fagfornyelsen - likeverd og likestilling

NKBUF ønsker å trekke frem et avsnitt under overskriften Menneskeverd, også i lærerplanens overordnede del.
 
Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Alle elever skal behandles likeverdig, og ingen elever skal utsettes for diskriminering. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes (mine uthevinger) (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.1-menneskeverdet/ 29.06.2020 kl. 8.45)
 
Her tydeliggjøres likeverd på en god måte. Ulikheter skal anerkjennes og verdsettes også i KRØ-timene. 

Fagfornyelsen og bevegelsesaktiviteter

Om det som er nytt i KRØ står blant annet at
 
Faget skal motivere elevene til livslang bevegelsesglede og til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil ut fra egne forutsetninger. Læreplanen vektlegger ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving i større grad enn tidligere. Faget legger til rette for et bredt utvalg av ulike bevegelsesaktiviteter. Det er en dreining i faget til et mindre idrettsrettet fag, men idrettsperspektivet er fortsatt ivaretatt ved at idrettsaktiviteter inngår som en del av begrepet bevegelsesaktiviteter. Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel er sentralt i faget.
 
Denne dreiningen legger til rette for at alle elever uavhengig kroppens utseende eller funksjon, skal ha samme utgangspunkt. Det er gledelig!»
 
….Elevene skal ha en aktiv medvirkning i egen læringsprosess og læreplanen legger vekt på at elevene skal reflektere over egen utvikling i faget. Fysisk aktivitet og psykisk helse skal i større grad ses i sammenheng. Faget skal bidra til at elevene utvikler forståelse for at alle elever har ulike forutsetninger og muligheter, og anerkjenne forskjellighet ved å inkludere alle.
Deltakelse og samarbeid i ulike bevegelsesaktiviteter er sentralt i faget. Elevene skal erfare hva egen innsats har å si for å oppnå mål og for å fremme læring hos seg selv og andre. Elevenes innsats er en viktig del av den faglige kompetansen og er i større grad integrert i kompetansemålene i læreplanen. Samspill med andre, øving og deltakelse i ulike aktiviteter og naturferdsel er vesentlige trekk ved kompetansen i faget (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-kroppsoving/ 29.06.2020 kl. 12.25)
 
Fagplanen legger mer vekt på at elevene skal oppleve et mer variert fag, der elevene i større grad skal utforske egen identitet og selvbilde, samt forstå sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse, og mindre vekt på idrettsaktiviteter. For å få til dybdelæring kreves elevmedvirkning, som er en aktiv involvering. Dette gir rom for at alle, uavhengig av funksjon og kroppslige lyter, kan oppleve at kroppsøvingsfaget er konstruktivt og en del av felles danning i samfunnet.

Hva nå?

En undersøkelse av Moen m.fl. viser at elevene i norsk skole i dag møter et relativt tradisjonelt fag med mye idrettsaktivitet og tradisjonelle undervisningsmetoder (Moen m.fl. 2018), og kroppsøvingsutdanningene er relativt sentrert rundt idretter (Mordal-Moen & Green 2014 a, Moen m.fl. 2018). Det er altså et stort gap mellom den praksisen lærerne utøver og intensjonene i både forrige og kommende LP. Det stemmer overens med forskning som finner at elever med nedsatt funksjonsevne altfor sjelden opplever at de inkluderes og involveres i kroppsøvingsfaget på en slik måte at de blir en del av fellesskapet med sine medelever (Svendby 2013, Wendelborg 2010, Wilhelmsen 2019).   
 
KRØ-læreren har behov for å vite hva som trengs av adferd og handling fra han som pedagog for at han skal lykkes med en sosialt inkluderende praksis. Det fins lite forskning på dette, men Westlie og Mordal deltok i et forskningsprosjekt hvor de så på lærere som lykkes med å jobbe sosialt inkluderende. Analyser viser at lærerens inkluderende handlingsvalg i undervisningen springer ut fra faglige refleksjoner basert på kunnskap om elevene i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Funnene viser at inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon fra læreren på mikro-, meso-, ekso- og makronivå. Mikronivået beskriver de påvirkninger som befinner seg nærmest individet, og som individet er i direkte kontakt med. Mesonivået beskriver samspillet mellom ulike nærmiljøer på mikronivå (alle relasjoner som direkte påvirker individet). Eksonivået beskriver ulike formelle og uformelle samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet som påvirker individet direkte og indirekte. Til sist er makronivået som beskriver strukturelle forhold på samfunnsnivå som rettsvesen, økonomisk system, utdanningssystem og politisk styringssystem (Bronfenbrenner 1996 i Wstlie og Moen 2020). Individ og sosialiseringsinstitusjoner virker altså i et samspill (ibid). 
 
Kunnskap om hva som støtter inkludering i kroppsøving i Norge er mangelfull til tross for økt fokus på inkludering innen internasjonal kroppsøvingsforskning (Wilhelmsen 2019). Wilhelmsen beskriver fire temaer som belyser kompleksiteten av, og forandringer i, inkludering erfart av barna, samt hvordan barna navigerte ekskluderende situasjoner i kroppsøvingstimene. Temaene er a) fysisk inkludering i kroppsøving, b) pedagogisk inkludering og ekskludering i kroppsøving, (c) sosial inkludering og ekskludering i og utenfor kroppsøvingstimene og (d) tvungen ekskludering. Resultatene viser også at barn med nedsatt funksjonsevne fortsatt er i fare for marginalisering i kroppsøving og flere barn mottar ikke den kroppsøvingen de har rett på.
 
Kroppsøving kan bidra til å skape både innenforskap og utenforskap, og det fører til faglige utfordringer. En inkluderende undervisning i faget er derfor viktig fordi inkludering i kroppsøving (som i annen undervisning) handler om å utvikle gode læringsrom som omfavner alle elever, snarere enn ekskluderende tiltak rettet mot enkeltelever. Inkluderende undervisning er både en praksis og en prosess som krever refleksjon blant skoleledere og lærere, med sikte på å øke deltakelsen, øke fellesskapet, øke demokratiseringen og øke læringsutbyttet for alle elever (Standal, 2015). 
Kunnskapen er releavnt  for både universiteter og høgskoler som utdanner KRØ-lærere, og for rektorer og skoleledere som nå iverksetter LP 2020- KRØ for sine elever og skal sørge for at lærerne har den kompetansen som trengs. Det er behov for mer forskning i Norge rundt KRØ spesielt, fordi dette er fag med andre tradisjoner enn fag som for eksempel norsk og matematikk.  

Informasjon om noen ressurser: 

  • Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet https://mhfa.no/
  • www.aktivitetskassen.no  Mange praktiske aktivitetstips, noe med konkrete forslag om tilpasninger. NKBUF og MHFA har som mål og utbedre  nettstedet med flere praktiske tilpasninger. 
  • Beitostølen Helsesportsenter www.bhss.no . Under fanen Aktiv hjemme finnes mange gode aktivitetsforslag.
  • Valnesfjord Helsesportssenter www.vhss.no. Under fanen Fagutvikling; VHSS sitt idéhefte for aktivitet og deltakelse.
  • Noen elever trenger ekstra veiledning for å finne sin rolle som elev på skolen, da kan Drop-In-metoden være et verktøy. Metoden brukes for å skape forandring sammen med elever som står i fare for å utvikle en elevrolle som hindrer god psykisk helse, trivsel og læring www.dropinmetoden.no.

(1) Definisjon på (re)habilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet (lovdata.no). Tilbake til teksten.

LP 2020_barn som leker med ball i skogsalleen.jpgLP 2020_jenter i huske på lekeplass.jpg
 
Referanser
 
  • Bergkvist Tove, Gjessing Berit, Kissow Anne Merete og Midtsundstad Anders (red.) (2020): Barn og unge med funksjonsnedsettelser. Aktivitet og deltakelse i fellesskap. Fagbokforlaget
  • Helsedirektoratet (2015): Barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Veileder. IS-2396
  • Imms C. & Green D. (red) (2020): Participation. Optimising Outcomes in Childhood-Onset Neurodisability. Mac Keith Press
  • Imms, C., Granlund, M., Wilson, P.H., Steenbergen, B., Rosenbaum, P.L. & Gordon, A.M. (2017). Participation, both a means and an end. A conceptual analysis of processes and outcomes in childhood disability. Developmental Medicine & Child Neurology, 59(1), 16–25.
  • King, G., Imms, C., Stewart, D., Freeman, M. & Nguyen, T. (2018). A transactional framework for pediatric rehabilitation. Shifting the focus to situated contexts, transactional processes, and adaptive developmental outcomes. Disability and Rehabilitation, 40(15), 1829–1841.
  • Nyquist, A., Jahnsen, R.B., Moser,T. & Ullenhag, A. (2019): The coolest I know – a qualitative study exploring the participation experiences of children with disabilities in an adapted physical activities program. Disability and Rehabilitation. ISSN: 0963-8288 (Print) 1464-5165 (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/idre20
  • Nyquist, A., Moser, T. & Jahnsen, R. (2016). Fitness, fun and friends through participation in preferred physical activities. Achievable for children with disabilities? International Journal of Disability, Development and Education, 63(3), 334–356.
  • Rosenbaum, P. & Gorter, J.W. (2011). The «f-words» in childhood disability. I swear this is how we should think! Child: Care, Health and Development, 38(4), 457–463
  • Svendby, E.B. (2013). Jeg kan og vil, men passer visst ikke inn. Doktorgradsavhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole.
  • Wendelborg, C. (2010a) Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrene. En studie av opplæringstilbud og deltakelse blant barn med nedsatt funksjonsevne. Doktorgrad Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap: NTNU. 
  • Westlie Knut * og Moen Kjersti Mordal (2020): Kroppsøvingslæreren som en inkluderende pedagog i skjæringspunktet mellom individ og samfunn. Journal for Research in Arts and Sports Education. Vol. 4 | Nr. 1 | 2020 | s. 19–33
  • Wilhelmsen Terese (2019): Inkluderende kroppsøvingsfag? Doktorgradsavhandling. Oslo: Norges idrettshøgskole.
  • Willis, C.E., Reid, S., Elliott, C., Rosenberg, M., Nyquist, A., Jahnsen, R. & Girdler, S. (2018). A realist evaluation of a physical activity participation intervention for children and youth with disabilities. What works, for whom, in what circumstances, and how? BMC Pediatrics, 18(1), 113.
  • Midtsundstad, Jorunn H. (2017). Fra bekymring til forandring - å veilede i elevrollen ved hjelp av Drop-In metoden. Didaktisk praksis 5.-10.trinn. ISBN: 9788205500617. Gyldendal Akademisk. kapittel 6. s 103 - 118.