Hele frokostmøtet ble strømmet her:
https://youtu.be/jaDrUv1_HfI?t=46m45s
og her:
https://www.youtube.com/watch?v=gvx43L03y_E
Lenke til presentasjonene finnes i programmet lenger ned.
Bakgrunn
Norges Idrettsforbund (NIF) er Norges største frivillige organisasjon, med over 2 millioner medlemskap. Visjonen idrettsglede for alle skal prege organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken (Idrettspolitisk dokument 2015-2019). Idrett for funksjonshemmede ble tidligere organisert i egne forbund. I 1996 vedtok Idrettstinget, etter initiativ fra Norges Handikapidrettsforbund, å starte en prosess for å integrere funksjonshemmede i den ordinære idretten. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble opprettet for å drive prosessen fremover. Særforbundene fattet sine vedtak om å ta dette ansvaret, og NFI ble endelig oppløs 1. september 2007. Særforbundene har kommet ulikt i utviklingen av sitt tilbud til funksjonshemmede utøvere (Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, 2008).
I 2010 skrev Ingrid Elnan, på oppdrag fra NIF, en rapport om funksjonshemmedes idrettsdeltakelse og fysiske aktivitet. Hun oppsummerer med at det på områder som fritid, trening og i idretten mangler kunnskap (Elnan 2010). Det er 21 år siden vedtaket om inkludering ble gjort, og hvordan står det til med inkludering i Norsk idrett i dag? Det er tre hovedbarrierer for deltakelse i idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er sosiale barrierer, fysiske barrierer og mangel på kunnskap. Den sosiale barrieren karakteriseres ofte av undervurdering av kompetanse og mestring, og fordommer hos omgivelsene. Den fysiske barrieren tar for seg manglende tilrettelegging, for eksempel for hørselshemning. Den siste barrieren tar for seg manglende kunnskap og forståelse av diagnose og evne, og det kan for eksempel dreie seg om varierende energinivå på grunn av diagnose, eller behov for tilrettelegging basert på situasjon, snarere enn arena (Løvgren 2009, Bergkvist 2012). En utfordring for mange idrettsutøvere med nedsatt funksjonsevne er begrenset mulighet til å konkurrere. Dette kan sees i sammenheng med at idretten kan oppfattes som en arena der man særlig dyrker fysiske topprestasjoner.
Dette ønsker Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung) å sette fokus på, og inviterer til Frokostmøte med gode foredragsholdere, med mål om å få en konstruktiv dialog om temaet.
Foredragsholdere:
Reidar Säfvenbom - Førsteamanuensis Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges Idrettshøgskole. Har forsket mye på unges deltakelse i uorganiserte aktiviteter
Tove Andersen - ansatt i Oslo skikrets og samarbeider med Akershus skikrets på flere områder angående idrettsaktivitet og integrering. Har utdanning innen idrett, er sosionom og spesialpedagog. Har jobbet som støttekontakt. Startet å jobbe som personlig assistent, jobbet deretter en del år på institusjon for ungdom med ulike utfordringer før hun kom til Oslo skikrets hvor hun har vært i 4 år. Er prosjektleder for lavterskelprosjektet, ParaAlpint i Oslo- mestring og skiglede.
Lars Erik Moen – far til snowboarder Kristian Moen
Program:
8.30 Frokosten starter
9.00 - 9.15 Velkommen og intro til dagens tema
9.15 – 9.55 Hva vil statlig idrettspolitikk og idrettsbevegelsen med de unge - og hva vil de unge selv? Reidar Säfvenbom (Norges Idrettshøgskole)
9.55 – 10.10 Pause m påfyll
10.10- 10.50 Skape idrett for alle – hvordan sammen forsere hinder? Tove Andersen (Oslo Skikrets)
10.50 – 11.30 Fra lek til toppidrettsutøver. Praktisk erfaring i hva som kreves fra foreldrerollen. Lars Erik Moen (Pappa)
11.30 – 11.45 Oppsummering og avrunding
Kontaktperson på temaet:
Tove Pedersen Bergkvist, Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, e-post: Tove.Bergkvist@vhss.no
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser ønsker å arrangere to frokostmøter hvert år på Litteraturhuset i Oslo, vår og høst.
På denne måten ønsker Kompetansetjenesten å komme i nærmere kontakt med brukerorganisasjoner, myndigheter og andre som jobber med barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser.
For å nå flest mulig vil vi tilstrebe oss på å få til strømming av arrangementene for alle som ikke kan komme til Litteraturhuset.
For de som kommer til Litteraturhuset, ber vi om at de oppmøtte tar hensyn og unngår å bruke kroppsprodukter med parfyme.
