Forskningsartikkelen er publisert i "Tidsskrift for velferdsforskning" nr. 4 (s. 1 – 14) av Svein Bergem og Eva K. Robertson. 
9 barn og unge med funksjonsnedsettelser deltok i studien. Det var gutter og jenter fra forskjellige landsdeler med ulik alder. Deltakerne hadde ulike aktivitetshjelpemidler (AKTHM); forskjellige typer sykler, utstyr for sittende alpint, kjelker for el-innebandy, spesialvogner eller rullestoler for bestemte aktiviteter.
Gjennom analysen kom det frem tre hovedtemaer som ble beskrevet nærmere;
"å oppleve bevegelsesglede"
"å ha aktivitetshjelpemidler som er optimale"
"å delta i sosiale fellesskap"
Å oppleve bevegelsesglede
De yngste barna beskrev denne gleden i et her-og-nå-perspektiv. For eksempel fortalte Sander at det han likte med sitskien sin var "å kjøre fort med den. Det er gøy". De eldste deltakerne beskrev gleden i et lengre tidsperspektiv og i en større sammenheng. De trakk for eksempel frem viktigheten av at AKTHM var tilpasset og hvordan dette "ga noe mer" i aktiviteten. Foresatte trakk frem opplevelsen barna deres fikk med å kunne hevde seg på lik linje med de andre barna, og at det ble lystbetont å bevege seg både for barnet og den foresatte. Gjennom observasjoner så førsteforfatteren hvordan AKTHM bidro til at barna selv kunne være aktivt deltakende i aktiviteten. Guri trengte hjelp til det meste. Når hun kom over på sin sykkel som var tilpasset hennes behov, beveget hun seg derimot selvstendig.
Å ha aktivitetshjelpemidler som er optimale
De unge og deres foresatte trakk frem ved flere anledninger at aktivitetshjelpemidlene måtte være nyttige, motiverende å bruke, se estetisk tøffe og sporty ut, ha en teknisk passende utforming og være fysisk tilpasset den som skulle bruke det. Dette var for flere en forutsetning for at de skulle kunne delta på de aktivitetene de ønsket. Både barna og de voksne var enige om at AKTHM skulle dekke et bestemt behov. Hadde de ikke tilgang på aktiviteten, var det heller ikke noe poeng å søke på hjelpemidlet.
Å delta i sosiale fellesskap
Gleden over å bevege seg og det at aktivitetshjelpemidlene fungerer optimalt, fører til deltakelse i sosiale felleskap. De fleste av de unge deltok i organiserte fritidsaktiviteter med sine aktivitetshjelpemidler. Aktivitetshjelpemidlene bidrar til at de kommer seg ut med venner eller familie, og at de kan være likeverdige i aktiviteten sammen med vennene sine.
Hvordan kan funnene i forskningen følges opp i praksis?
Forskningen tydeliggjør viktigheten av at barn og unges egne erfaringer, kroppslige opplevelser og kunnskap kommer frem, og blir tatt i betraktning når man skal ta valg om aktivitetshjelpemidler. Det poengteres også at barna må gis mulighet til å vise dette gjennom bevegelse og bruk, da det ikke alltid er enkelt å uttrykke seg verbalt. Dette må anerkjennes av hjelpemiddelsystemet og av andre tjenesteytere, som for eksempel fagpersoner rundt barnet, leveransdører og andre. Videre tydeliggjøres viktigheten av at de unge trenger støttepersoner som må bistå inn i aktivitetene de ønsker å delta i. Det handler om likeverd og deltakelse på lik linje med andre, i sosiale felleskap og fritidsaktiviteter.
Artikkelen inngår i ph.d.-studie fra 2021
Artikkelen er den siste av tre som inngår i Svein Bergem sin doktoravhandling fra 2021 med tittelen "Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse - En studie om barn og unge med funksjonsnedsettelser og foresatte sin erfaring, i møte med ulike aktører og tjenesteytere sin kunnskap og forståelse".
Lenke til avhandlingen: Ph.d. i studier av profesjonspraksis // Nr. 38 - 2021
Artikkel 1: "Knowledge among important actors in the field of adaptive equipment for young people with disabilities"
