PRESSEMELDING, Fritt Ord, 8.4.21
– Mangfoldsdebatten i norsk offentlighet rommer sjelden personer med nedsatt funksjonsevne. Grue, Hatterud og Nilssen kommer hver på sin måte med skarpe, kunnskapsrike og debattskapende bidrag gjennom bøker og avisartikler som når svært mange, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord. – De tre forfatterne gir språk til mennesker som ofte ikke finner sitt eget og som ikke blir sett, sier Brochmann.
Personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte utelatt i diskusjoner om menneskerettigheter, ytringsfrihet og ytringskultur. Det er snakk om flere hundre tusen mennesker, og en stor andel har funksjonsnedsettelser som er usynlige for andre. Mange møter barrierer i dagligliv, utdannings- og yrkesliv. Under koronapandemien det siste året har mange funksjonshemmede vært særlig utsatt og skadelidende.
En sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten, er at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre. Personer med nedsatt funksjonsevne, som er en svært sammensatt og omfattende gruppe, sliter spesielt hardt med å nå fram i offentligheten. Mediene er lite interessert, og deres synspunkter og erfaringer blir ikke inkludert. Gruppen blir sjelden representert i offentlige utredninger, ei heller i den nå aktuelle Ytringsfrihetskommisjonen.
Funksjonshemmede er en av de vernede gruppene i straffelovens forbud mot hatytringer. I motsetning til for eksempel etniske og religiøse minoriteter og skeive har den fått lite oppmerksomhet både hos politiet og i domstolene. Ytringsklimaet for funksjonshemmede er tøft. De første studiene av hatytringer mot denne store gruppen ble gjort så sent som for tre år siden. De viste at en av tre opplever krenkende ytringer jevnlig, og en av fire møter hatytringer.
Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen løfter frem sine egne historier og erfaringer som funksjonshemmede (Grue og Hatterud) eller pårørende (Nilssen). Gjennom debattskapende innlegg og litteratur av høy kvalitet fremhever de tre hvilket samfunnsproblem lave forventninger og svak ytringskultur for funksjonshemmede faktisk er.
Prisvinnerne
Jan Grue (40) er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, der han forsker på kropp og kroppsforståelse, sykdom, funksjonshemming og normalitet. Han har utgitt en rekke skjønn- og faglitterære bøker, bl.a. den selvbiografiske essayboken Jeg lever et liv som ligner deres (2018). For den fikk han Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Bjørn Hatterud (43) er kulturskribent, kurator, musiker og forfatter. Han fikk mye oppmerksomhet for debutboken Mot normalt (2018), om å vokse opp i Brumunddal som homofil og funksjonshemmet. I 2020 kom Mjøsa rundt med mor som vant Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne samme år.
Olaug Nilssen (43) er dramatiker og forfatter. Hennes litterære gjennombrudd var romanen Få meg på, for faen i 2005. Romanen Tung tids tale kom i 2017 og fikk Brageprisen samme år. Den er basert på historien om Nilssens autistiske og utviklingshemmede sønn og hvor krevende det er å kjempe for et sterkt funksjonshemmet barn. Aktuell nå med romanen Yt etter evne, få etter behov, som også handler om autisme og utviklingshemming.
Fritt Ords Pris
Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisvinnerne deler prisbeløpet på 500 000 kroner og får hver sin statuett signert Nils Aas. Dato for prisutdelingen er ikke bestemt pga. koronasituasjonen.
Stiftelsen Fritt Ord
Fritt Ord er en allmennyttig privat stiftelse som særlig arbeider for å fremme ytringsfrihet, offentlig debatt, kunst og kultur. Fritt Ords styre består av Grete Brochmann (styreleder), Bård Vegar Solhjell (nestleder), Anine Kierulf, Christian Bjelland, Guri Hjeltnes, Frank Rossavik og Sigrun Slapgard. Stiftelsens direktør er Knut Olav Åmås.
