«Fylkesrådet vil gjennom denne strategien mobilisere nordlandssamfunnet til felles innsats for å forebygge ungt utenforskap. De unge er Nordlands viktigste ressurs og vi har bruk for alle sammen.

Å forebygge utenforskap er samfunnets ansvar og ikke en oppgave for den enkelte alene. Det krever tidlig innsats for å forebygge ungt utenforskap. Vår egen praksis skal utfordres – og derigjennom også nasjonale rammebetingelser.»

 

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder

IllustrasjonBåde regionalt og nasjonalt er det en rekke reformer, satsninger og politiske dokumenter som denne strategien, i større eller mindre grad, relaterer seg til. På flere av samfunnsområdene som strategien berører, skjer det endringer som vil ha innvirkning på strategien og handlingsplanene.

Strategien er forankret i FNs bærekraftsmål og dens mål om «leaving no-one behind» eller «å ikke etterlate seg noen». Strategien vil i første rekke bidra til sosial bærekraft, der økonomisk og miljømessig bærekraft er virkemidler og forutsetninger for å få til en sosial, bærekraftig samfunnsutvikling. Varige, grunnleggende endringer der det også stilles spørsmål ved forutsetningene og strukturene som skaper utfordringene, vil være nødvendige. En strategi forankret i FNs bærekraftsmål og målet om at ingen blir forlatt, vil skape behov for radikale systemendringer.

Nordland har plass til og behov for alle. De unge i Nordland skal kjenne på tilhørighet og ha mulighet for å delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger.

I strategien er det konkretisert 4 delmål;

Delmål 1: Barn og unge skal ha gode oppvekstsvilkår i hele Nordland.

Delmål 2: Unge i Nordland skal møte helhetlige og samordnede tjenester der de er.

Delmål 3: Samiske unge skal kunne delta i samfunnet på egne kulturelle og språklige premisser.

Delmål 4: Barn og unge voksne med funksjonsnedsettelse skal ha like muligheter til utdanning, arbeid og deltakelse.

For hvert delmål er det opprettet en arbeidsgruppe som dyp-dykker i mulighetsrommet og konkretiserer tiltak. Arbeidsgruppene inkluderer to fra fylkesadministrasjonen per gruppe. NFK legger opp til en grundig prosess som involverer mange.  

Samordning, implementering og evaluering har en tydelig plass i Strategien. Mye av hjelpen som tilbys barn og unge med sammensatte utfordringer, er fragmentert og kortsiktig. Dette er et paradoks all den tid utsatte barn og unge har et særlig behov for kontinuitet og forutsigbarhet i sitt tilbud.

Det har vært en rekke tiltak og innsatser lokalt, regionalt og nasjonalt for å redusere utenforskap. Disse har ulikt fokusområde, finansiering, eierskap og organisering. Men alle har som mål om på en eller annen måte å hjelpe barn og unge og/eller tilby bedre tjenester til barn og unge. Et gjennomgående trekk for mange av prosjektene er at de har ekstern finansiering, avgrenset tidshorisont og i beste fall en uklar plan for evaluering og videreføring.

For innovasjoner i offentlig sektor som bruker av felleskapets ressurser, bør det være et krav at innovasjoner spres og tas i bruk av andre (Hartley, 2005). Samtidig viser implementeringsforskning at det sjelden er nok at innovasjoner bare spres for at ny politikk, lovendring, nye retningslinjer eller nye tjenester skal tas i bruk. For å lykkes må det legges vekt på implementering slik at det nye blir en fast del av en ny praksis.

Illustrasjon

7000 unge mellom 16 og 30 år står utenfor arbeid, utdanning og opplæring i Nordland.

 (SSB 2021)

 

Kostnaden for at kun en person havner utenfor arbeidslivet er 20 millioner.

Victor Norman, Arendalskonferansen 2018

 

Fylkestinget i Nordland skal vedta handlingsprogrammet i løpet av høsten 2022.

Lenke til strategien:

https://www.nfk.no/_f/p1/i14d92266-ea9a-4d72-96d6-aff73a685e64/strategi-mot-ungt-utenforskap.pdf

Kilde

https://www.nfk.no/tjenester/lokal-samfunnsutvikling/folkehelse-og-lokal-samfunnsutvikling/prosjekter-og-satsinger/utenforskap-og-psykisk-helse/