Deltakelse og kvalitet – et kommunalt løft for barn, unge og unge voksne med funksjonshindringer?

Denne strategiplanen har vært et naturlig bakteppe for NFR prosjektet «Deltakelse og Kvalitet» (2019 - 2023) som har gjennomført et innovasjonsprosjekt i fire kommuner i de fire helseregionene.

Prosjektet har omfattet systematiske kvalitative og kvantitative undersøkelser av kommunale tjenesters evne til å sikre barn og unge med Funksjonshindringer en meningsfull hverdag; hvor naturlig deltakelse, inkludering, samhandling og livsmestring inngår. Prosjektet har videre bidratt med tydelige anbefalinger til iverksetting av nye tiltak, som vil kunne bidra til et likeverdig aktivt og meningsfullt hverdagsliv for nevnte målgruppe i norske kommuner.

Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF/VHSS), SINTEF Digital avdeling Helse og kommunene Vestvågøy, Stjørdal, Askøy og Horten.

Struktur, prosess og mål

Et overordnet mål for kommunale tjenester, er at barn og unge, som ellers står i fare for å bli tilsidesatt og passivisert, får muligheten til å delta på ulike arenaer som skole, kultur og fritid, og at de blir inkludert i sosiale sammenhenger. Kommunene har plikt til å legge til rette for og gjennomføre slike tjenester. I vårt prosjekt ble barn og unge med funksjonshindringer, deres foreldre og det offentlige tjenesteapparatet, sett på som en vital del av den ekspertisen som var nødvendig for til gjennomføringen av prosjektet og til å finne de beste løsningene som kan gi en bedring av kvaliteten på tjenestene i fremtiden.

En utvidet prosjektgruppe som inkluderte en sentral prosjektledelse og ansvarlige medarbeidere i alle fire deltagende kommuner, ble etablert tidlig i prosjektet. Forankring av prosjektstrategien i ledelsen i kommunene, ble sikret gjennom en skriftlig avtale mellom kommuneledelsen og prosjektet. Prosjektet hadde som resultatmål å utvikle en metode som skulle styrke kvaliteten på tjenestene for barn, unge og unge voksne med funksjonshindringer.

Figur 1 Tidsplanforløp for Deltakelse og Kvalitet

I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført en rekke møter (fysiske og digitale), hvor prosjektledelsen møtte kommunene enkeltvis og sammen. Forskergruppen i prosjektet brukte ulike metoder. Det ble gjennomført både intervjuer, gruppedialoger og spørreundersøkelser som metoder i forskningsprosessen. Det ble gjennomført 12 fokusgruppedialoger med barn/unge, foreldre og tjenesteytere i alle kommuner, med til sammen 67 deltakere. Det ble videre gjennomført kartleggingsundersøkelser i samtlige kommuner, hvor et bredt spekter av tjenesteytere med ansvar og medansvar for målgruppen, gjennomførte gruppedialoger om kommunens styrker, forbedringsområder, mulighetsrom og trusler ift. en fremtidig tilrettelegging av arbeid med barn, unge og unge voksne med Funksjonshindringer.

Sist, men ikke minst ble det gjennomført en spørreundersøkelse i alle fire kommunene. Prosjektledelsen utviklet et spørreskjema i samarbeid med kommunene og unge, som skulle måle ulike dimensjoner av deltagelse. Undersøkelsen skulle gi oss et bilde av hvor mye barn og unge i en kommune deltar i aktiviteter i skole, i fritiden og hjemme og om hva som hindrer slik deltagelse. Vår ambisjon er at denne undersøkelsen skal videreutvikles og tas jevnlig i bruk som måleinstrument i Kommune-Norge.
Før vi gjennomførte undersøkelsen i prosjektkommunene, ble den testet på en vilkårlig gruppe unge (skoleklasse). Den ble så sendt ut, både til de i kommunene som var registrert som barn, unge og unge voksne (0 – 30 år) med funksjonshindringer, og til kommunens øvrige innbyggere i samme alderssegment.

Resultater

På tross av at COVID pandemien har preget hele prosjektperioden, fikk vi gjennomført prosjektet etter planen. Det skjedde forskyvninger i planene underveis, men takket være elektroniske møter (Teams, Zoom) og engasjerte prosjektmedarbeidere i kommunene, ble målene nådd innenfor tidsrammen. Så vel de kvalitative og kvantitative data er blitt analysert (2022). Analyseresultatene har gitt verdifull informasjon om hvilke kvalitative løft kommunene må gjøre for å kunne si at de løser oppgavene i henhold til lovverket og til regjeringens visjoner.

Basert på kvalitative data ble det utviklet et spørreskjema om deltagelse i hverdagslivet blant barn og unge. Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant 186 barn og unge i alderen 5 – 25 år, fordelt på de fire kommunene. Analysene viste at skjemaet fungerte som ønsket og at det med noe videreutvikling kan brukes til å måle deltagelse i mer omfattende og gjentatte kartlegginger. Figur 2 viser et eksempel på resultater fra dataanalysene. Barn og unge med funksjonshindringer opplever større barrierer for deltagelse enn barn og unge uten funksjonshindringer. Barn og unge med funksjons-hindringer deltar mindre (lavere frekvens og sammenlignet med andre) og er mindre fornøyd med egen deltagelse enn barn og unge uten funksjonshindringer. Selv om det er noe variasjon mellom kommuner og mellom gutter og jenter, så viser analysene videre at egenvurdert deltagelse avtar og barrierer for deltagelse øker med økning i funksjonshindringer.

Figur 2. Deltagelse i hverdagslivet, sammenligning mellom barn/unge med og uten funksjonshindringer

Analysene av de kvalitative dataene viser at de som ble intervjuet ønsker økt vektlegging og bedre tjenestetilbud på blant annet på følgende områder:

• En tydelig kommunal struktur for tjenestekoordinering av arbeid med målgruppen.
• En sterkere grad av samhandling mellom tjenestene som sammen har helhetsansvar; som helse, omsorg, oppvekst, kultur og fritidssektoren.
• Transporttjenester som forenkler brukernes mobilitet.
• Sterkere grad av brukermedvirkning.
• Styrke samarbeidet/samhandlingen med frivilligheten i kommunene.
• Rekruttering, opplæring/veiledning og oppfølging av støttekontakter/BPA.
• Skolen og idretten som integrerende og inkluderende læringsarena.
• Digitale informasjons og kommunikasjonstjenester som kan sikre at dagsaktuell informasjon når brukerne.
• Introdusere funksjonelle velferdsteknologiske løsninger som kan forenkle hverdagen for brukerne.

Borre Allsport og håndballklubben Falk møtes på felles arena.
Borre Allsport tilbyr inkluderende aktivitetstilbud for mennesker med utviklingshemming

Overordnet kan hevdes at organisasjonen i kommunene er preget av silotenkning, som bidrar til at det er vanskelig å få til god samhandling på brukernes vegne på tvers av etatene. Det mest kritiske er et manglende samarbeid mellom de enhetene som er mest sentrale for vår målgruppe, som helse, omsorg, barnehage/skole, kultur fritidssektoren, som kan styrke gjensidig informasjon mellom brukere og tjenesteansvarlige. Dette bidrar bla. til en mangelfull koordinering av tjenestene og dermed en underdekning av viktige tjenestebehov. Vi finner også en betydelig barriere i manglende informasjonssystemer, som gjør at informasjon mellom kommune og bruker ikke er gunstig.
Det må samtidig understrekes at viljen og motivasjonen til å gjøre noe med dette har vokst utover i prosjektperioden, etter hvert som prosjektets resultater åpenbarte seg,

I februar 2023 ble det gjennomført en workshop hvor deltakerkommunene sammen med prosjektledelsen og representanter for Helsedirektoratet deltok. Gjennom workshopen fikk vi innspill til hvilke strategier og tiltak som kan iverksettes i kommunene for å styrke tjenestetilbudet til målgruppen, men også hvilke barrierer vi med sannsynlighet vil kunne møte i evt. kommende utviklingsprosesser.

Fremtidens handlingsrom

Det ble avslutningsvis, før prosjektperioden gikk ut i månedsskiftet mai – juni 2023, gjennomført sluttseminar i alle deltakerkommunene med hovedtema:

Hvordan ivareta prosjektets fokus videre i kommunal strategisk planlegging og sikre at de utfordringene forskningen har tydeliggjort gjennom NFR-prosjektet, blir omsatt til kvalitetsbevarende tiltak?

Avslutningsseminar Askøy kommune, mai 2023

I Norge har kommunene ansvar for å sikre rettighetene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne gjennom spekteret av kommunale tjenester, og gjennom samarbeid med sivilsamfunnet. De har et ansvar for å oppfylle vilkårene for rettferdig oppvekst og for å yte tjenester til barn og unge med spesielle behov. Dette krever et effektivt samarbeid og samspill rundt kvalitetstjenester på tvers av ulike sektorer. Prosjektet «Deltakelse og kvalitet», slår fast at avstanden mellom lovpålagt ansvar, og reell og kvalitetsmessig ivaretakelse og utøvelse av dette ansvaret er betydelig.

I løpet av forskningsprosjektets siste fase vokste det frem en erkjennelse både i prosjekt - ledelsen, blant strategiske aktører i prosjektkommunene og helsemyndighetene, om at det ville være hensiktsmessig å søke NFR om forskningsmidler til et fase-to – prosjekt.

Ambisjonen i den innsendte søknaden er at vi ved å anvende en deltakende tilnærming som involverer kommuner, tjenesteytere, barn/ungdom med nedsatt funksjonsevne og deres familier, kan studere det tverrsektorielt samarbeid innad i kommunene og hvilken innvirkning variasjon i omfang og kvalitet av samarbeid kan ha på deltakelse på viktige livsarenaer. Vi kan gjøre tilgjengelig (innovere) den kunnskap, innsikt og erfaring som vi har fått gjennom «Deltakelse og kvalitet» - og gjennom det å utvikle innovative metoder og verktøy for tverrsektorsamarbeid innad i kommuner og mellom kommuner og frivillig sektor.

Vi ønsker videre å utvikle en samhandlingsindeks og tilpasse et eksisterende instrument for måling av deltakelse blant barn og unge i to kommuner i hver av våre fire helseregioner. Vi vil også søke å utvikle strukturen til et nasjonalt Habiliteringsregister, som skal inneholde både et livskvalitetsbarometer og et tjenestekvalitetsregister. Vi har valgt å kalle dette prosjektet
«Samhandling og deltakelse». Avklaring på om vi får midler til dette prosjektet kommer på nyåret 2024.

Les mer