I evalueringen har de undersøkt erfaringer med samhandlingstiltak rettet mot utsatte barn og unge. Tiltakene er støttet med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og har som overordnet mål å styrke tilbudet til barn og unge med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester på tvers av ulike sektorer og nivåer.
Data i studien er en systematisk gjennomgang av søknader og rapporteringer for de 72 tiltakene som har fått støtte, dybdestudie av fem tiltak, som inkluderte fokusgruppeintervjuer med sentrale aktører og individuelle intervjuer med ni brukere (barn, unge og foresatte) i de samme tiltakene og kvantitative data fra IS-24/8.
I resultatdelen presenteres erfaringene fra de fem tiltakene. Tiltakene varierer i sin virkemiddelbruk, selv om målet overordnet sett er det samme. Tre av tiltakene er lavterskeltilbud der unge kan henvende seg uten henvisning, ett tiltak har etablering av "en dør inn" i kommunen som viktig virkemiddel og ett tiltak har utviklet et standardisert brukerforløp på tvers av kommune og BUP. Basert på erfaringene i tiltakene trekker vi fram suksesskriterier og barrierer for utvikling av tverrsektorielle tiltak for utsatte barn og unge.
Brukermedvirkning og «en dør inn» er noen av de tydeligste suksessfaktorene for et godt og helhetlig tjenestetilbud til utsatte barn og unge i kommunene.
Evalueringen konkluderer med at kunnskapen om hva som hemmer og fremmer utviklingen av tiltak etter hvert er ganske stor, men at overgangen prosjekt – drift er en stor utfordring. Når prosjektperioden er over begynner imidlertid "kampen" om kommunale budsjettmidler og forhandlinger mellom aktørene, hvem som skal ha ansvar og hvem som skal finansiere den videre driften av tiltaket. Dette tematiseres i en rekke prosjekter som nærmer seg avslutning. I tillegg vet vi at effektene av tiltakene er vanskelig å påvise på kort sikt, siden mange har en forebyggende karakter. Det kan gjøre det ytterligere vanskelig å argumentere for at prosjektet skal prioriteres over kommunebudsjettet.
Hvordan kan en så angripe den problematikken? For det første er det sentralt å holde oppmerksomheten på temaet utsatte barn og unge. For det andre vil en vellykket prosjektgjennomføring mest sannsynlig øke sjansen for at aktørene ønsker å videreføre de tverrsektorielle samarbeidskonstellasjonene. For det tredje er det en mulighet for at myndighetene går inn med mer langsiktige tilskudd til prosjekter som fyller udekkete behov, for eksempel lavterskeltiltak. Slike tiltak ser vi at de unge selv vurderer svært positivt.
Last ned evalueringen her: Rapport_Evaluering samhandlingstiltak_sintef.pdf
Kilde
Helsedirektoratet:
Brukermedvirkning gir best tjenester til utsatte barn og unge
