Den offentlige skolen skal være tilgjengelig for alle, også barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det er viktig at ressurser fordeles slik at elever som har behov for spesialundervisning og særskilt tilrettelagt opplæring, får likeverdig opplæring i samsvar med det de har krav på.

Elevene med funksjonsnedsettelser er ofte avhengige av at mange instanser samarbeider. Pedagogisk-psykologisk tjeneste må samarbeide godt med foreldre, skolene og hente støtte fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) der det er nødvendig. Det er også avgjørende at skolens ledelse og lærere ser til at elevene får opplæring i samsvar med opplæringsloven, slik opplæringen tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger.

Hos Bufdir finner du en oversikt over relevante bestemmelser og regelverk knyttet til det enkelte barnets rett til og plikt til opplæring, og samarbeid mellom barnevern og skole: Lover og regelverk om rett og plikt til opplæring

Universell utforming av skolebygg er viktig for alle som bruker skolebyggene. Både på dagtid og på kveldstid, både elever, ansatte og besøkende og med eller uten funksjonsnedsettelser.
https://www.bufdir.no/globalassets/global/Veikart_Universelt_utformet_naerskole_2030.pdf

Opplæringsloven 9A–2 sier at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» At elevene har en rett innebærer at skoleeierens økonomi ikke er relevant for hvorvidt retten skal oppfylles eller ikke. Retten gjelder både det fysiske og det psykososiale miljøet.
Drop-In metoden brukes for å skape forandring sammen med elever som står i fare for å utvikle en elevrolle som hindrer god psykisk helse, trivsel og læring. Metoden skal forebygge at elever utvikler en elevrolle som kan hindre læring, helse og trivsel. Metoden er et svar på hvordan man kan tenke og handle for å innfri opplæringslovens §9a-1.
Helsedirektoratet har gjennom sin satsing «Psykisk helse i skolen» laget en nettressurs med råd, anbefalinger og verktøy for å bekjempe mobbing og legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø på skolen.

Fra grunnskole til videregående

Overgangen fra obligatorisk grunnskole til valgfri videregående skole kan være tøft for enhver ungdom. Når man i tillegg må ta høyde for en funksjonsnedsettelse vil dette kunne vanskeliggjøre prosessen. Utfordringen er å finne hvilke virkemidler man skal bruke for å gjøre overgangens så smidig som mulig.

Unge funksjonshemmede har laget en rekke rapporter som synliggjør ulike utfordinger, og kommer med løsningsforslag for sin målgruppe. Her finner du en samleside over rapportene om utdanning og funksjonshemming.

Overganger kommer i ulike varianter, og Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har i den forbindelse gitt ut et hefte kalt "Barn og unge med habiliteringsbehov". I veilederen legges det særlig vekt på å beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren kan planlegge og samarbeide om et koordinert tilbud. For å oppnå et best mulig resultat for bruker, må tilbud og tjenester ses i sammenheng.

Fra videregående til høyere utdanning, lærlingeplass og/eller yrkesliv

Når det er høy konkurranse om læreplassene, risikerer elever med funksjonsnedsettelse å ende opp bakerst i køen. Mange elever med funksjonsnedsettelse kan ha høyt fravær fra videregående, som slår negativt ut når de skal søke læreplass. Arbeidsgivere kan også kvie seg for å ansette elever med funksjonsnedsettelse hvis de tror dette vil medføre merkostnader i form av tilrettelegging.

Unge funksjonshemmede har laget notatet "Nytt liv i arbeidslivet" (2011)   og her viser de til tiltak som kan være med på å øke sysselsettingen blant unge med funksjonshemminger og kronisk sykdom. Kilde: Unge funksjonshemmede.

Ut i jobb?

Funksjonsnedsettelse og arbeid er et tema som lenge har vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Til tross for dette ser man ikke noen høyere andel unge med nedsatt funksjonsevne som er kommet inn på arbeidsmarkedet, nå enn for ti år siden. Likevel er det slik at noen lykkes både med å komme i jobb og å etablere seg i egen bolig. Boka "To skritt foran" av Lars Grue og Marte Rua handler om denne gruppen unge. Her kan du som arbeidssøker få gode tips til hvordan du best mulig orienterer deg for å komme inn i arbeidsmarkedet.

FFO vil arbeide for at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruke sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet, Her kan du lese artikler som handler om arbeidsliv for denne gruppen.