Barn med en funksjonsnedsettelse vil også ha rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven. For å sikre god overgang fra barnehagen til skolen, må skolen og barnehagen tidlig inngå dialog, slik at erfaringene fra barnehagen overføres til skolen. Kunnskapsdepartetmentets har utformet en veileder som gir gode råd i den forbindelse: ”Fra eldst til yngst - samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole”.
Kilde: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/overganger-spesialpedagogisk-hjelp-spesialundervisning/Overgangen-mellom-barnehage-og-skole/

Opplæringsloven 9A–2 sier at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» At elevene har en rett innebærer at skoleeierens økonomi ikke er relevant for hvorvidt retten skal oppfylles eller ikke. Retten gjelder både det fysiske og det psykososiale miljøet.

Drop-In metoden brukes for å skape forandring sammen med elever som står i fare for å utvikle en elevrolle som hindrer god psykisk helse, trivsel og læring. Metoden skal forebygge at elever utvikler en elevrolle som kan hindre læring, helse og trivsel. Metoden er et svar på hvordan man kan tenke og handle for å innfri opplæringslovens §9a-1.

Helsedirektoratet har gjennom sin satsing «Psykisk helse i skolen» laget en nettressurs med råd, anbefalinger og verktøy for å bekjempe mobbing og legge til rette for et godt psykososialt læringsmiljø på skolen.

Skolen må være godt fysisk tilrettelagt  for barn med funksjonsnedsettelser. Når det gjelder det fysiske miljøet sier opplæringslovens § 9 A-7 følgende: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» 

Det finnes også en forskrift som stiller krav om utforming og innredning som ivaretar barn og unge med funksjonsnedsettelse sine behov. I veilederen til forskriften for miljørettet helsevern i barnehager og skoler står det at ”Funksjonshemmede barn og elever skal ha tilgang til anlegget inne og ute på lik linje med de andre brukergruppene”. Det påpekes viktigheten av å planlegge det fysiske miljøet i god tid og understreker at planleggingen skal skje i nært samarbeid med de som kjenner barnet godt.

De pedagogiske tiltakene fra barnehagen må gjerne og i størst mulig grad følge over i skolehverdagen, slik at barnet på en trygg og tilrettelagt måte kan takle overgangen best mulig.

På grunn av at barn med funksjonsnedsettelse er svært ulike, både i forhold til forutsetninger og behov, er det store variasjoner til hvordan skoledagen skal legges opp. Noen barn kan klare følge ordinær undervisning, mens andre bør få delta på aktiviteter i klassen ut i fra hva som er spennende og meningsfylte for den enkelte.

På bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak skal det utarbeides en IOP/IODP, som skal skissere hva som er målet og innholdet for opplæringen, samt hvordan opplæringen skal drives. Mange av barna med funksjonsnedsettelse har allerede en IOP/IODP fra barnehagen, men erfaringer viser at det er av stor betydning at det i forkant av skolestart gjennomføres en ny sakkyndig utredning av barnets funksjon, styrker og muligheter.