Dette er den første levekårsstudien blant personer med utviklingshemming i Norge som spesifikt har vært opptatt av betydningen av samisk bakgrunn og identitet. Det er også den første kartleggingsstudien i Norge hvor personer med en utviklingshemming selv har fått mulighet til å svare på spørsmål om hvordan de har de på ulike områder i livet. Tidligere har nærpersoner svart på vegne av personen med utviklingshemming. Levekårsstudien gir derfor viktig kunnskap om levekårene til en gruppe som i liten grad tidligere selv har fått uttale seg om livet sitt.
Undersøkelsen ser på om det er forskjeller i levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder med og uten samiske bakgrunn. Deres levekår er sammenlignet med levekårene til personer med utviklingshemming generelt i Norge og med levekårene til befolkningen for øvrig. Undersøkelsen viser de samme tendenser som tidligere levekårsstudier. Personer med utviklingshemming i samiske områder har i likhet med personer med utviklingshemming generelt, dårligere levekår enn befolkningen ellers på områder som boforhold, utdanning, arbeid, helse, sosialt nettverk, fritid og selvbestemmelse. De er i tillegg mer utsatt for mobbing og vold enn andre. På enkelte områder er det i tillegg store forskjeller mellom levekårene til personer med utviklingshemming med og uten samisk bakgrunn, ikke minst når det gjelder psykisk helse og mobbing. Det er også kjønnsmessige forskjeller når det gjelder mobbing, hvor kvinner er mer utsatte enn menn.
På bakgrunn av funnene i studien kommer forskerne med følgende anbefalinger:
- Økt fokus på mobbing, trusler og vold mot personer med utviklingshemming generelt, og mot de med samisk bakgrunn spesielt, både i hverdagen på ulike livsarenaer, og juridisk innenfor rettsapparatet.
- Økt fokus på forebygging og behandling av psykiske helseplager hos personer med utviklingshemming generelt, og hos de med samisk bakgrunn spesielt.
- Økt fokus på organisering av botilbud og øvrige tjenester til personer med utviklingshemming, for å redusere standardisering av levesett, og gi økt selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet på linje med befolkningen ellers.
Forskningen er gjennomført ved avdeling vernepleie ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Campus Harstad, av Hege Gjertsen, Line Melbøe, Gunn Elin Fedreheim og Ingrid Fylling
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser er opptatt av å øke kunnskap om levekår for denne målgruppen. Rapporten bør være en start på et område som bør få større fokus i årene som kommer.
Rapporten kan lastes ned her: Kartlegging_av_levekarene_til_personer_med_utviklingshemming_i_samiske_omrader.pdf
Kilde
https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00004261
